Grafen består av ett eneste lag med karbonatomer ordnet i et bikakelignende mønster. (Bilde: Chris Ewels)

Svensk grafen-prosjekt kan vinne milliarder

Kjemper i finalen om å bli EU-flaggskip innen IKT-forskning.

EU-kommisjonen kunngjorde i forrige uke de seks finalistene i en konkurranse om i bli unionens flaggskip innen IKT-forskning. For to av finalistene vil deltakelsen innebære finansiering for en periode på ti år, noe som til sammen utgjør én milliard euro. Vinnerne vil først bli utpekt i 2013. Hver av finalistene har mottatt 1,5 millioner euro for blant annet å lage et vitenskaplig og teknologisk veikart.

Ett av de seks prosjektene som har kommet til FET-finalen (Future and Emerging Technologies) er Graphene-Coordinated Action ved Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg.

Grafen et material som består av bare ett lag med karbonatomer. Det har mange svært gode egenskaper. Blant annet er det gjennomsiktig. Det er bøybart og lett, men samtidig som at det er sterkere enn det sterkeste stål. Det leder strøm svært godt, slik at elektroner kan fraktes mange ganger raskere enn det som er mulig i silisium.

I IKT-sammenheng er den sistnevnte egenskapen mest interessant, men det gjenstår fortsatt å løse en rekke utfordringer før grafen kan komme i praktisk bruk.

Grafen består av ett eneste lag med karbonatomer ordnet i et bikakelignende mønster.
Grafen består av ett eneste lag med karbonatomer ordnet i et bikakelignende mønster. Bilde: Chris Ewels

Prosjektet, som ledes av professor Jari Kinaret ved Chalmers, samler noen av Europas ledende grafenforskere med et mål om å gjøre Europa ledende innen en intelligent materialrevolusjon basert på ulike egenskaper ved grafen og andre todimensjonale materialer.

Andre Geim og Konstantin Novoselov mottok i fjor Nobelprisen i fysikk for banebrytende eksperimenter de utførte i 2004, noe som førte til at de for første gang isolerte grafen ved hjelp av ganske ordinært limbånd. Forskerne skal også ha målt de elektriske egenskapene til grafenflakene som ble isolert. Både Geim og Novoselov er vitenskaplige rådgivere for Graphene-Coordinated Action-prosjektet, sammen med blant annet Albert Fert og Klaus von Klitzing, som fikk Nobelprisen i fysikk i henholdsvis 2007 og 1985.

Ved Chalmers mener man at grafen vil gi opphav til radikale teknologiskifter som vil ha dyptgående innvirkning på hele IKT-området og på menneskers hverdagsliv.

I en pressemelding fra høyskolen heter det at grafenforskerne gjennom vitenskaplige gjennombrudd vil kunne skape forutsetning for å gjøre europeisk industri ledende i dette teknologiskiftet. Blant produkter som grafen skal kunne gjøre mulig, er transparent og bøyelig forbrukerelektronikk, høyhastighetselektronikk i nanostørrelse, nye typer prosessorer, biosensorer og lette komposittmaterialer for biler og fly. Forskerne mener blant annet at elbiler som kan lades svært raskt ved hjelp av superkondensatorer, vil tilhøre hverdagen om ti år. Grafenbaserte pekeskjermer kan ventes allerede i 2014.

Professor Jari Kinaret leder Graphene-Coordinated Action-prosjektet. Han er direktør for nanovitenskap og -teknologi ved Chalmers.
Professor Jari Kinaret leder Graphene-Coordinated Action-prosjektet. Han er direktør for nanovitenskap og -teknologi ved Chalmers. Bilde: Jan-Olof Yxell

– Å utnytte det fulle potensialet til grafen er noe vi er overbeviste om at vil få store konsekvenser for samfunnet. Vi er glade over at EU-kommisjonen deler vurdering og tror på oss som lag, og på vårt fokuserte og åpne måte å angripe utfordringen, sier Kinaret, som også er initiativtaker til prosjektet.

Bak prosjektet står også et konsortium med ni medlemmer, inkludert Chalmers, Nokia og tre britiske universiteter. Prosjektet støttes dessuten av 130 forskergrupper i 21 europeiske land. Digi.no kjenner ikke til om Norge er representert.

    Les også:

Til toppen