Den nye personvernloven som ble innført for tre måneder siden, legger strenge begrensninger på anledningen til å nevne personer ved navn i e-post, i prategrupper, på hjemmesider og i andre sammenhenger. Kravet er at personer som nevnes ved navn først må gi sitt "utvetydig samtykke" til dette.
En storstilt protestkampanje ble lansert av organisasjonen BitoS, og fremdeles har mange svenske nettsteder en vignett på siden hvor man markerer motstand mot loven. Protestaksjonen samlet også over 40.000 underskrifter som ble overlevert til Riksdagens konstitusjonskomité.
Siden personvernloven ble innført 24. oktober i fjor, har Datainspektionen mottatt 104 forespørsler og 41 klager. Kun to av disse tilfellene vil Datainspektionen sende videre til IT-kriminalitetsavdelingen ved svenske Økokrim (Rikskriminalen), skriver Computer Sweden.
De to tilfellene som forfølges, dreier seg om i det første tilfellet en "lærer-toppliste", hvor skoleelever har publisert krenkende opplysninger om sine lærere på nettet. I det andre tilfellet har noen publisert bilder av barn og ungdommer med Downs syndrom sammen med en krenkende tekst.
Overinspektør ved Datainspektionen, Ulf Widebäck, poengterer at denne type saker ville blitt forfulgt uansett - uavhengig av den nye personvernloven.
- Vi ville ikke ha agert annerledes under den gamle dataloven ettersom det handler om krenkende opplysninger. Rene navnepubliseringer har vi derimot ikke gått videre med. Vi synes ikke det er en god idé, noe vi også har sagt til Riksdagens konstitusjonskomité, og jeg tror ingen aktor ville gå videre med et sånt tilfelle, sier Widebäck til Computer Sweden.
