- En Brüssel-regjering burde tvinges til å ta hensyn til land som ligger langt etter, som for eksempel Hellas. Derfor mener vi at det ikke er behov for noen ny europeisk telemyndighet, men at de nasjonale reguleringene skal opprettholdes, sier Lars Hultkrantz som har deltatt i den europeiske forskergruppen.
Hultkrantz peker på risikoen for feilinvesteringer når telenettet utvides med en mye større kapasitet. Nye tjenester krever større båndbredde. Han frykter at milliarder kroner vil kastes bort dersom det kun skal bli ett fremtidig bredbåndsnett.
- Det er bedre å la flere operatører være med på å bygge opp nye nett, sier han til den svenske teknologiavisen NyTeknik.
- Vi står overfor et veivalg når det gjelder ny teknikk, og det er en fordel om det finnes konkurrerende nett. På kort sikt innebærer det større kostnader, men på lang sikt gir det bedre konkurranse, mener Hultkrantz.
Curt Andersson, som er teleekspert i det svenske Næringsdepartementet, frykter at det kan bli store feilaktige investeringer i de nærmeste årene.
- Det finnes flere mulige løsninger, men ennå vet ingen hvem som kommer til å satse på riktig teknikk, sier han, og legger til at det helt sikkert vil være "noen som gjør feil".
- Da er det bra om de ikke sitter med en altfor stor del av markedet, sier Andersson.
