Tafatt på Stortinget om kreftfare og mobil

Interpellant Peter S. Gitmark (H) var langt bedre forberedt enn statsråden hadde ventet.

Stortinget brukte rundt tre kvarter i går på en interpellasjon fra Peter Skovholt Gitmark, Høyre-representant fra Vest-Agder.

Interpellasjonen var rettet til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og lød slik:

Sluttrapporten fra det internasjonale Interphone-prosjektet ble publisert i mai i år. Hoveddelen av rapporten konkluderer med ingen økt risiko for hjernesvulst, gliom og meningiom, etter 10 års mobilbruk, bortsett fra hos «storbrukerne». «Storbrukerne» er de som har brukt mobil i minst 1 640 timer, tilsvarende minst en halvtime om dagen i 10 år. Denne gruppen hadde 40 prosent økning i risiko for svulst på hjernen. Pressemeldingen fra Statens strålevern refererer kun hoveddelen av sluttrapporten, men i appendiksene rapporteres langt høyere risiko. Appendiks 1 viser 84 prosent forhøyet risiko for meningiom hos «storbrukerne». Appendiks 2 viser 68 prosent forhøyet risiko for gliom hos dem som hadde brukt mobil i 2–4 år, og 118 prosent forhøyet risiko for dem som hadde brukt mobil i minst 10 år.

Hva vil statsråden gjøre for å følge opp resultatene og beskytte befolkningen?

Innleggene til Gitmark, Strøm-Erichsen og de andre representantene som tok del i debatten er gjengitt på Stortingets referatsider.

Interphone-undersøkelsen som Gitmark viser til, har vært omtalt flere ganger tidligere på digi.no, blant annet i artiklene Like dum etter ti års forskning, Vil endelig avklare kreft og mobilbruk og Ja, man KAN få kreft av å prate i mobil.

Det dreier seg om et svært omfattende prosjekt i regi av Verdens helseorganisasjon WHO. Sluttrapporten i Interphone-undersøkelsen er lagt ut av Oxford University Press: Brain tumour risk in relation to mobile telephone use (pdf, 20 sider). Den ble publisert i mai i fjor, fem år forsinket. Forskerne hadde kranglet seg i mellom om en rekke emner.

På Stortinget blottla Gitmark det forbløffende med forskningen rundt kreftrisiko ved bruk av mobil: Etter millioner av euro i et utall prosjekter, påstås det at intet kan sies for sikkert. Slik ble også Interphone-undersøkelsen presentert av Statens strålevern.

Gitmarks hovedpoeng er at Interphone-undersøkelsen også sier noe mer. Den tyder på vesentlig økt kreftrisiko for «storbrukere». Når en «storbruker» er en som prater i mobil en halvtime per dag, kjenner mange nordmann seg igjen som «storbruker».

– I den korrigerte analysen i vedlegg 2 har sluttrapportens 40 prosent økning i risiko for gliom hos de såkalte storbrukerne, blitt til 82 prosent økt risiko. Her finner man også en statistisk signifikant forhøyet risiko, 68 prosent, for utvikling av gliom hos dem som hadde brukt mobil så lite som 2–4 år, og 118 prosent forhøyet risiko for dem som hadde brukt mobil i 10 år eller mer, sa Gitmark.

Vedlegg 2 ble ikke gitt til pressen da Interphone-undersøkelsens rapport ble publisert.

– Statens strålevern har nøyd seg med å gjengi WHOs pressemelding om Interphone. Hvorfor har ikke Statens strålevern selv studert både hovedrapporten og vedlegg 2 og gitt mer korrekt og komplett informasjon til norske borgere og politikere? spurte Gitmark.

Han stilte et annet spørsmål: Hvem skal vi tro på?

– [Interphone-leder] Elizabeth Cardis er tydelig i alle sine svar til pressen: Etter min mening [sier hun] viser resultatene en reell økning i risiko, svarte Gitmark selv.

I debatten fikk statsråd Strøm-Erichsen ordet tre ganger. Hun hadde med andre ord god anledning til å svare på Gitmarks mange spørsmål.

Om hvorfor Statens strålevern ikke har gitt borgerne fullverdig informasjon svarte Strøm-Erichsen:

– Strålevernet opplyser at det er analysene i hovedartikkelen som er det opprinnelige, og som må vektlegges.

Altså skal det vektlegges at Interphone-undersøkelsen ikke påviste noen sammenheng mellom økt kreftrisiko og bruk av mobiltelefon.

Om tiltak av typen «føre var», gjentok Strøm-Erichsen Strålevernets kjente anbefalinger om å bruke håndfriutstyr, sørge for å ha god mobildekning og bruke sms.

Kjernen i statsrådens svar gikk ut på at Nasjonalt folkehelseinstitutt har oppnevnt en ekspertgruppe på området elektromagnetiske felt og helse.

– Gruppen er bredt sammensatt av fagfolk med kompetanse innen medisin, epidemioloig, biologi, fysikk, filosofi, statistikk og teknologi. Ingen av medlemmene har bransjetilknytning. Foreningen for el-overfølsomme har en observatør i gruppen og bidrar således til åpenhet om dette arbeidet. Gruppen skal oppsummere all kunnskap som finnes om helseeffekter av eksponering for svake høyfrekvente felt.

Gruppen skal levere sin rapport høsten 2011.

– Når rapporten fra ekspertgruppen foreligger, vil departementet ta standpunkt til videre oppfølging, herunder hvilke nasjonale anbefalinger man skal gi om hvordan vi skal oppnå lav eksponering i de omgivelsene folk lever og ferdes i, sa statsråden.

I sin sluttreplikk spurte Gitmark igjen:

– Når kan vi se at føre-var-prinsippet virkelig begynner å bli tatt til følge?

Han fulgte opp med to mer konkrete spørsmål:

– Er det grunnlag for å ha trådløse nett i barne- og ungdomsskoler, eller for den saks skyld på skoler i det hele tatt når vi kan kable og forbedre internett i så måte? Er ikke dette bare bekvemmelighet som gjør at vi tviholder på dagens teknologi? Har kommuner mulighet til å sette lavere strålegrenser enn det Statens strålevern sier, er også et interessant prinsipp som må ses på.

Svaret fra statsråden sa det meste:

– Det er i hvert fall spørsmål som jeg kan ta med til Statens strålevern og be om en uttalelse om.

Strøm-Erichsen avsluttet med å understreke sine forhåpninger til den nye, norske, uhildede ekspertgruppen:

– Det kan jo hende at den kommer frem til, og får samlet, ny kunnskap, og i så fall må vi jo ta stilling til det når rapporten kommer. Men at det kommer til å skje en utvikling her, er i hvert fall helt sikkert.

Etter tjue år der internasjonal forskning – i hovedsak finansiert av bransjen selv – offisielt ikke har greid å konkludere med noe som helst, er det betryggende å vite at man kan sette sin lit til norske eksperter.

I fjor sommer vedtok San Francisco å påby strålemerking av mobiltelefoner. Skal man være føre var, kan det være en tanke også for Norge.

    Les også:

Til toppen