Tar Apple over verden?

Nytt jippo i kveld. Og pressen logrer nok en gang.

I kveld klokka 19 norsk tid braker det løs igjen med Steve Jobs, applauderende fanboys og nye Apple-produkter. Hva er det som gjør en aktør med 3,4 prosents markedsandel (Gjelder PC-salg på verdensbasis, 1. kvartal 2010. Kilde: iSuppli,) så attraktiv for presse og publikum?

Her skal vi komme med litt selvkritikk: Når det gjelder Apple, logrer vi. Ikke bare IT-pressen (som kanskje er mer nøktern, tross alt), men også store, norske medier som VG, Dagbladet og Aftenposten. NRK har i hvert fall anstendighet nok til å kamuflere sine MacBook Pro- maskiner, som de bruker i studio under Dagsrevyens sendinger. En stor lapp over eple-symbolet!

Mye av Apples mediesuksess henger på sjefen sjøl, Steve Jobs. Han har en utstråling og et engasjement som både Bill Gates og Steve Ballmer kan se langt etter. Jobs elsker sine produkter, og tilhengerne hans gjør det samme. Alternativet til Windows ligner en religion, med mer almene produkter som iPhone og iPod som «spinoff»-produkter som kan kjøpes av vanlige, dødelige med normal størrelse på lommeboka og ingen spesiell interesse for OS X.

I journalistisk forstand er Apple sexy, på samme måte som en Ferrari er mer sexy enn en Toyota for en bilpublikasjon og dens lesere. Folk vil rett og slett lese om det de vil ha, men kanskje aldri tar seg råd til. Og når disse sagnomsuste produktene (som med respekt å melde er like trivielle som andre IT/forbrukerelektronikk-produkter) blir omgitt av en mystikk knyttet opp mot en person som ble en legende i sin egen tid, hjelper det ytterligere.

I kveld venter alle på generasjon 4 av iPhone. Det spekuleres vilt i nye funksjoner og størrelsen på skjermen. Og skulle det komme en ny knapp på høyresiden, som den kanskje noe premature tilleggsutstyrsleverandøren Gumdrop foregriper, så vil det utvilsomt gå et sus gjennom forsamlingen.

iPod er blitt synonymt med MP3-spiller, og iPhone er i ferd med å bli synonymt med smarttelefon. Ja, selve «i»-en er i ferd med å bli Apple-eiendom (spøkefugler har sagt at selskapet har søkt patent på bokstaven).

Ikke siden Sony på 1980-tallet seilte høyt over alle konkurrenter med sin bærbare Walkman-kassettspiller har vi sett noen lignende oppfyllelse av markedsførerens våte drøm. Senere så vi hvordan det gikk med Sony: De prøvde seg med beta, mens lillebroren JVC vant med sin VHS. Og de prøvde seg med MiniDisc, uten å se at alle andre enn dem og platebransjen (som de delvis eide) ville ha MP3.

Mange mener at den oppmerksomheten Apple og deres produkter får på ingen måte står i forhold til selskapets betydning, verken når det gjelder markedsandel eller økonomi. Disse stemmene ble litt stillere den 27. mai, da selskapet faktisk var mer verd enn Microsoft – om enn bare i et par timer.

Nå er de altså nummer tre i USA, etter Exxon og Microsoft. Uansett hvordan man regner, er det svært imponerende for et selskap som for 10 år siden befant seg i en nisje for grafisk industri, og som for fem år siden var en av mange aktører på et slags utvidet luksusmarked for overprisede PC-er og mediespillere med attraktiv design.

Nå har de blitt så store at kritikere og kommentatorer begynner å snakke om dominans og monopol. Apple styrer det lille som er igjen av platebransjen – Amazon og alle de andre selger forsvinnende lite musikk i forhold til iTunes. Mange mener at de snart får samme prosisjon i filmindustrien.

Både iPhone og iPad er lukkede universer, der de som skal selge produkter og innhold må danse etter Apples pipe. Så langt har Apple greid å fly under radaren til EU og USAs mektige konkurransetilsyn FTC. Mens det norske Forbrukerombudet har skreket opp – og fått med seg forbrukermyndigheter over hele verden på et korstog mot iTunes, som lenker kundene til sine egne tjenester og produkter.

Dermed kan Apple havne i samme felle som Microsoft gjorde, med surmulende konkurrenter som går rettens vei for å begrense deres makt. Og myndigheter som både av nasjonale, regionale og forbrukerpolitiske hensyn ser seg nødt til å gripe inn.

For 26 år siden lanserte Apple den første MacIntosh-maskinen med klipp fra filmen «1984», der det var IBM som var Storebror. I dag er det åpenbart for alle at Microsoft har denne rollen.

Nå kan de komme til å miste den auraen av underdog-romantikk de nå flyter på, både i pressen og hos en stor del av befolkningen. For sånn er det alltid: Markedslederen er sjelden «hip». Den statusen er det utfordreren som nyter.

Kanskje Microsoft om fem år blir «the good guys» med masser av innovative produkter og kreativ markedsføring som får Apple til å fortone seg som en dinosaur fra 2010? Eller kanskje kommer det en tredje aktør og stjeler showet?

Det er alltids lov å håpe.

Til toppen