Har utvidet virkelighet (AR) noe for seg i undervisningen? – Ja, mener Grim Svingen, som er lærer og initiativtaker til innføring av AR på Elvebakken videregående skole. Løsningen de har valgt er utviklet i Norge.
Skolen hadde nylig en åpen dag hvor nysgjerrige kunne oppleve hvordan elevene ved KDA-linjen (Kunst, Design og Arkitektur) bruker AR som arbeidsverktøy. Her kunne de besøkende få se hvordan man ved hjelp av nettbrett fikk 3D-modeller av byer til å dukket opp på bord som elevene hadde plassert ut i rommet.
Svingen forteller til digi.no at de begynte å se på bruk av AR i forbindelse med et såkalt valgfritt programfag (eller «valgfag» som det het tidligere) som heter Arkitektur og samfunn.
– Der har vi hatt en lab hvor vi har sett på AR. Vi har gjort et langt og omfattende prosjekt som dreier seg om byplanlegging, og så har jeg gitt elevene noen idéer som dreier seg om geografisk beliggenhet og særtrekk ved ulike geografiske områder. Deretter har de planlagt infrastruktur og arealfordeling over lang tid, først med analoge virkemidler, og deretter i gruppearbeid hvor fire og fire har laget byområder i 3D.
Etter at byen er laget i 3D på en pc har elevene bygget fysiske modeller av kartet – selve landskapet. Deretter kan man holde opp et nettbrett foran den fysiske modellen av kartet – og så vil byen elevene har designet dukke opp i 3D på nettbrettet, satt inn i de virkelige omgivelsene.
– Når publikum holdt opp Ipad-en, dukket selve 3D-modellen opp. Det er akkurat som å filme virkeligheten, og det er i det opplevelsen ligger. Jeg føler at det bidrar veldig sterkt til at det blir en integrert del av virkeligheten, når man kan bevege nettbrettet – at kameraet er bevegelig.
(Artikkelen fortsetter under)
Utviklet i Oslo
Den tekniske løsningen kalles Holopipe, og er utviklet av Oslo-selskapet Pointmedia. Selskapet har levert flere ulike AR-prosjekter, hvor det første var et prosjekt i 2017 for bruk av AR og AR-briller hos TechnicFMC i Kongsberg.
Holopipe-løsningen kan kjøres på både mobiltelefon, nettbrett og AR-briller – for eksempel Microsoft Hololens. I første omgang har skolen valgt å bruke nettbrett. Men de har også testet Hololens litt – og det er mulig at de vil ta i bruk dette i større grad også senere.
– Men det er et stort skritt. Vi vil se litt på hvordan dette blir tatt i mot først. Nå er det litt nytt og spennende for elevene, og jeg er spent på å se hvordan det blir når dette blir en mer naturlig del av verktøykassen til elevene, sier Svingen.
Gründer av Pointmedia, Jo Jørgen Stordal, forklarer til digi.no at Holopipe er et AR-rammeverk som gir brukerne en løsning hvor man laster opp 3D-modellene man lager til sin egen konto.
– Vi ser et voksende behov for AR-løsninger. Brand og merkevarer ønsker et AR-verktøy for å skape tryggere kjøpsbeslutninger slik at forbrukeren får oppleve produktets faktiske størrelse, fasong og farge, i det rette miljøet produktet skal inn i, sier Stordal.
Stordal sier at arkitekter og industridesignere har stadig behov for å visualisere prosjektene sine fortløpende, og at utdanning gjøres mer intuitivt, spennende og lærerikt gjennom levende 3D enn hva som er mulig å få til ved tradisjonelle 2D-flater.
– Alt i alt handler det om å ta 3D ut av 2D-skjermen slik at brukerne opplever det som om 3D-modellene er fysisk tilstede der man er. I motsetning til VR gjør AR det mulig å inkludere alle rundt, selv om man bare har en enhet.
Håper på enda flere bruksområder i skolen
– Elevene synes dette er morsomt, og de blir veldig entusiastiske. Det er foreløpig ikke veldig mye AR-innhold, og ikke så mye som er bra. Det brukes litt som prøveprosjekter i skolen med læringsmidler, men det å utvikle det i skolen – det tror jeg ikke skjer så ofte, sier Svingen ved Elvebakken.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Han forteller at de velger å bruke AR for å få nye erfaringer og se på hva man kan bruke det til videre. Det at man gjenskape ting i 1:1-skala og se dem på en måte som ellers ikke ville vært mulig, gjør teknologien spennende, sier han.
– Arkitektfirmaer bygger alltid modeller i tillegg til å ha 3D på datamaskinen, for kundene forstår det ikke bare ut fra bare 3D-modellen – for eksempel når det gjelder skalaer og dimensjoner og hvordan ulike elementer forholder seg til hverandre innbyrdes. Det er veldig vanskelig og krever masse erfaring. Dette verktøyet er en måte å bygge den erfaringen på.
– Kommer dere til å bruke dette mer og i andre sammenhenger på skolen?
– Ja, det er målet. Jeg ser for meg at vi kan bruke det også på andre kreative linjer på skolen. Det er ypperlig til tekstdesign og til kunstfag. En ting er planmessige og rasjonelle fag som design og arkitektur, men jeg gleder meg veldig til å se det brukt innenfor mer kreative fag og kunstprosjekter.
