DEBATT: Lavkoding

Teknologisjefens klare råd til utviklere: Det vil lønne seg å satse på lavkoding

Lavkode programvare omfavnes av stadig flere leverandører av åpenbare grunner. Den viktigste er at det støtter folk med å jobbe raskere.

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. (Foto: Wikimedia)

Lavkode programvare omfavnes av stadig flere leverandører av åpenbare grunner. Den viktigste er at det støtter folk med å jobbe raskere.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til tips@digi.no

TechTarget definerer lavkodeplattformer som «et visuelt programmeringsmiljø som lar utviklere klikke-og-dra applikasjonskomponenter, knytte dem sammen og skape en mobil eller nettbasert app».

Dette er resultatet av demokratisert utvikling som alle kan delta i. Enten de er analytikere eller produksjonssjefer,  kan de strukturere forretningsprosesser og funksjoner, minus utgiftene og tidsbruken det tar å involvere eksterne programmerere.

Joe Pucciarelli og Serge Findling, analytikere i IDC, spår at innen 2025 vil over halvparten av informasjonssjefer bruke lavkodeverktøy for å øke produktiviteten innen IT og forretningsdriften.

Gartner støtter spådommen og sier at 65 prosent av all applikasjonsutvikling vil skje i lavkodemiljøer innen 2024.

Dan Matthews er teknologisjef i IFS. Foto: IFS

En del av planen

Vi har selv prioritert åpenhet og evnen til å konfigurere vår egen programvare. Jeg ser en fremtid der norske bedrifter genererer raskere avkastning enn før på denne måten.

Men på vei mot høyere avkastning, kommer ikke lavkode av seg selv. Evnen til å levere enkle grafiske verktøy som knytter sammen systemer og transaksjoner, avhenger av at den underliggende programvaren spiller godt på lag med andre systemer.

Noen selskaper snakker om at de har åpne programmerbare grensesnitt (API-er), men skjuler at disse ofte er designet med forhåndsbestemte scenarioer i mente, der brukerne blir styrt i retning av integrering med bestemte produkter.

For å øke potensialet innen lavkode, må hele programvaren bygges med åpne API-er. Ikke bare en liten del. I dag er den beste formen for dette, RESTful APIs, basert på arkitekturen Representational state transfer. Deretter kan man ta ett skritt videre og bruke ISO-sertifiserte OASIS Odata (Open data protocol).

Raskere integrasjoner og null koding

En robust arkitektur bygget på disse prinsippene gir brukerne muligheter til å benytte lavkodeløsninger og selv utvikle målrettede applikasjoner for bestemte arbeidsoppgaver, som de selv kan koble mot andre systemer.

Det kan være enkle oppgaver som å automatisere prosessene til nyansettelser. Det kan være å sette opp lønnsordningen, lage en ny konto i Outlook 365 og bestille blomster fra den lokale blomsterbutikken, som leverer dem på den første arbeidsdagen til den nye medarbeideren.

Samme løsning kan også gjennomføre del av en produksjonsprosess i programvaren til maskiner og administrere service av disse i henhold til en årlig vedlikeholdskontrakt. Alle data, handlinger eller funksjoner i et programvaresystem, skal være tilgjengelige i et klart og grundig API-bibliotek.

Alt du skal trenge å gjøre internt i et program, bør kunne automatiseres med andre verktøy. Dette blir stadig viktigere for norsk industri som gjerne vil orkestrere store prosesser, med flere applikasjoner.

Forestill deg en produksjonsleder

Man kan tilrettelegge for lavkoding ved hjelp av maskinlæring. Forestill deg at en produksjonsleder vil sende en tekniker til en kunde på et bestemt tidspunkt. Han skal ha en meget spesifikk kompetanse og sertifiseringer på plass, og vil hjelpe kunden installere utstyret som kobler seg mot tjenestene dine. 

Her ser vi at AI og maskinlæringsmodeller kan brukes for å ta valg på innsiden av automatiseringene og avgjøre neste skritt. Det klarer de, med et bibliotek av API-er og intelligent prosessautomasjon.

Men er du utvikler så spør du kanskje; «Hva med utvikling av ny funksjonalitet da?» Det finnes en lavkodeløsning for dette også. En som kan bygge industrispesifikke funksjoner billigere og av høyere kvalitet.

Ved hjelp av Domain-specific language (DSL) blir man i tillegg beskyttet fra fremtidige endringer i teknologi, som redesignede funksjoner på mobiltelefonen, som kommer neste år. DSL kan instruere hva hensikten til en applikasjon er, i stedet for hvordan den teknisk sett skal gjennomføres.

Vi klarer å bruke dette i sidefunksjonaliteten på tvers av nettlesere, kombinert med Android, iOS og Windows. Det betyr at endringer kan innføres til mindre bry for brukere og andre sider av systemet, og at programvareutviklingen kan skje raskere, slik at brukerne oppnår merverdi. Dette er grunnen til at vi har forpliktet oss til lavkode og nullkode-mål.

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)
Til toppen