Under en diskusjon på ITU Telecom World 2003, viet hva slags forretningsmodeller som faktisk virker, fyrte teknologisjef Norman Lewis i Wanadoo av en bredside mot hele telekombransjen, som han mener lider av funksjonsforstyrrelser ("dysfunctional") og preges av silo-tenking. Forum-seminaret "What Business Models Work" er blant tiltakene ITU har satt i gang for å rette søkelyset på problemene telekombransjen sliter med.
Lewis definerte telekombransjen i noe videre forstand enn vanlig, og slo fast at de strukturelle problemene skyldes at den er delt i tre vertikale segmenter: utstyr, aksess og innhold.
– Hver av disse siloene fokuserer på sin smale skive. Dette utløser alvorlige samordningsproblemer. Brukerne går seg vill i sprekkene mellom siloene. Vi trenger en mer horisontal tilnærming.
_logo.svg.png){kind=logo}
En av følgene av silotenkingen er manglende samsvar mellom investeringer og det man får igjen for dem. Det er stor risiko og usikkerhet om hvordan få til lønnsomhet, mener Lewis. Prøver man å plassere kunden i sentrum støter man på en rekke hindringer.
Sjefen for i-Mode-strategien i NTT DoCoMo, Takeshi Natsuno, fulgte opp åpningsbemerkningene til Lewis ved å redegjøre for hvordan denne utfordringen var blitt løst i Japan for å skape en populær mobil semibredbåndstjeneste. Nøkkelen er å bygge bro mellom Internett og mobiltjenesten, og satse på innhold som hjørnesteinen for strategien.
– Tenkingen må bort fra det vi vanligvis forbinder med telekom, sa Natsuno. Han mener man må bygge opp verdikjeder som ute problemer kan utvides til neste generasjonstjenester. – i-Mode er en verdikjedesamordning der hvert lag tilbys av ulike leverandører. Teknologiutviklingen må synkroniseres med innholdsleveranser.
Christian Moeller i Sprint poengterte at nettverkene må tilpasses slik at det lar seg gjøre å kjøre de samme IP-baserte applikasjonene overalt.
