Møtet fredag formiddag var innkalt på kort varsel for å gi regjeringen tilbakemeldinger om informasjons- og kommunikasjonsteknologiens rolle i framtidas samfunn. Mesteparten av diskusjonen dreide seg om behovet for å satse på infrastruktur.
Forsker Gisle Hannemyr og kringkastingssjef Einar Førde var blant dem som tordnet mot Telenor. Begge mener Telenor fremmer ensidig de teknologiene selskapet selv har valgt å satse stort på.
- Telenor tviholder på ISDN i stedet for å gjøre noe med DSL, sa Hannemyr.
Førde pekte på at nettverket for radio og fjernsyn er en selvsagt del av IKT-infrastrukturen, og går inn for jordnett, særlig for radio.
- Telenor har investert tungt i ISDN og satellitter, sa Førde. - Telenor vil ikke i seg selv ha driv til å løse målene vi snakker om her.
Widar Hvamb i Det norske høgskolerådet pekte på at det trengs langt raskere løsninger på aksess-siden dersom ikke fjernundervisning skal forbli en "traurig" opplevelse som sliper ned studentens entusiasme i startfasen.
- Så lenge aksessen begrenses til ISDN-hastighet vil vi ikke kunne nå ut til alle de som krever og trenger bedre kompetanse. Skikkelig fjernundervisning fordrer et helt annet kommunikasjonsnettverk enn det vi har i dag, sa Hvamb.
Disse erfaringene sto i skarp kontrast til dem Steinar Pedersen fra Nasjonalt Senter for Telemedisin har høstet. Her har bredbåndsaksess tidoblet tallet på pasienter som kan behandles per spesialist.
- Hvis dette kan oversettes til at helsevesenet blir bare 10 prosent mer effektivt, betyr det en ressursbesparing på 2,5 milliarder kroner i året, i tillegg til mer fornøyde pasienter, kompetanseheving hos medisinsk personell og det faktum at flere fagfolk ønsker å fortsette å bo i distriktsnorge.
Telenor var ikke selv representert på møte, selv om Sponheim etterpå anerkjente at selskapet har en viktig rolle å spille.
