Teleselskapet NetSystem har som forretningsidé å tilby et bredt spekter av telefoni-tjenester uten selv å bygge ut egne telefonnett. Selskapet mener dereguleringen av telesektoren i Europa åpner for aktører som setter sammen telefoni-tjenester og kjøper nett-tilknytningen av de etablerte aktørene.
NetSystem må derfor få tilgang til både fastnett og mobilnett fra de etablerte aktørene. På fastlinje-telefoni er dette uproblematisk, men selskapet har møtt stor motstand på mobiltelefoni. I Danmark er selskapets henvendelse til mobiloperatøren Sonofon avvist, noe NetSystem har fulgt opp med å innklage selskapet til EU-kommisjonen.
I Norge gikk selskapets første henvendelse til Telenor Mobil. Forhandlingene strandet raskt og selskapene endte i megling hos Post- og Teletilsynet (PT). 2. juli i år kom PT med en foreløpig vurdering av NetSystems anmodning om tilgang til mobilnettet.
PT sa den gang at Telenor Mobil vil bli pålagt å gi slik tilgang. Selskapet fikk frist til 7. august med å komme med sine merknader til PTs vurdering.
Telenor Mobil har nå sendt sitt svar til PT og kommer som ventet med en meget kontant avvisning av PTs vurdering.
Et vesentlig poeng for Telenor Mobil er at selskapet ved å gi NetSystem anledning til å utstede sine egne SIM-kort, i praksis vil gi fra seg kontrollen med sitt eget radio-aksessnett. Telenor peker på at det i sin prisstruktur overfor kunden fastsetter ringeprisen for å maksimere utnyttelsen av aksessnettet, og at dette er vesentlig for å oppnå lønnsomhet i nettet. Dersom NetSystem skulle bli gitt anledning til å utstede SIM-kort som gir aksess til Telenor Mobils nett, ville NetSystems prising overfor sine kunder påvirke kapasitetsutnyttelsen i Telenor Mobils nett uten at Telenor Mobil selv ville hatt kontroll over trafikken.
En slik ordning mener Telenor Mobil er identisk med såkalt "local-loop unbundling" i fastnettet, hvor en fastnett-operatør måtte stilt nettet - unntatt aksesslinjene - til disposisjon for andre aktører. Det er foreløpig ikke åpnet for slik oppsplitting i fastnettet.
Telenor Mobil mener videre at myndighetenes forskrift på området samtrafikk kun har relevans for aktører som sitter på egne nett. Derfor mener selskapet et det ikke er relevant å se forhandlingene med NetSystem i sammenheng med andre samtrafikk-forhandlinger.
Samtidig poengterer Telenor Mobil at Samferdselsdepartementet ved utforming av forskriften (om offentlig telenett og offentlig teletjeneste red.anm.), og i Telenor Mobils konsesjon, ikke nevner noe om plikt til å yte tilgang til andre tilbydere enn tilbyder med egne nett.
Et poeng for Telenor Mobil er at det ikke er noe som skiller NetSystems tilgang til nettet fra den type tilgang som betegnes som nasjonal roaming. Slik nasjonal roaming er pålagt Telenor Mobil og NetCom i forbindelse med Telias 1800-konsesjon, men da betinget av at Telia selv har bygget ut tilstrekkelig dekning i eget nett.
Telenor Mobil mener også at det ikke er grunnlag for å hevde at NetSystems anmodning om tilknytning kan sies å være rimelig. Dette begrunner Telenor Mobil delvis ut fra en "negativ bevisføring" da det er satt vilkår i forskriften for hvordan anmodning som kan sies å være urimelig og NetSystem har argumentert for at deres anmodning ikke faller innenfor en slik vurdering.
Telenor Mobil mener tvert i mot at anmodningen er urimelig da den medfører ulemper for Telenor Mobil.
Til sist argumenterer Telenor Mobil for at dersom NetSystem får tilgang til Telenor Mobil sitt nett, så vil det bli mindre attraktivt for teleaktører å investere i ny infrastruktur. Dette mener selskapet står i kontrast til myndighetenes målsetting om at det etableres tre selvstendige aktører og konsesjonærer på mobiltelefoni i Norge.
Som et bi-poeng peker Telenor Mobil på at dersom selskapet blir pålagt å gi NetSystem tilgang til sitt mobilnett, så vil dette være det første tilfellet i Europa hvor slik tilgang blir gitt.
NetSystem opplyser til digi.no at de nå har startet forhandlinger også med NetCom om tilgang til deres mobilnett.
