Det er nå det skjer. Og du vet sikkert hva det er, for du har sikkert også pratet om det i lunsjpausen eller med venner og familie. Det er selvfølgelig privatiseringen av Telenor vi snakker om. For når både mobilpratende traktorbønder fra 'høy-Norge' og sort-hvite førkrigs aksjemeglere har en oppfatning om det, må jo også du ha det. Jeg har i alle fall en som jeg tenkte å dele med dere.
Aviser og media fyrer opp under salget av den gamle statbedriften Televerket, for det er jo godt stoff. Et anselig antall spaltemetere blir viet emnet, og ikke få er de anbefalinger og råd som blir gitt om både dette og hint rundt Telenor-aksjen. Skal eller skal man ikke kjøpe? Bør Hermansen tjene tre millioner i året? Er en mobilkunde verdt 40.000 kroner?
Igjen står man som oftest med relativt mange spørsmål og dertil få svar. Så man begynner å lyttet til hva andre sier. Og fra meglerbransjen har det vært et relativt unisont svar; 'ja, du bør kjøpe'. Men det er et par ting du bør ha med i tankene før du følger deres råd: For meglerhusene som gir disse anbefalingene er også de samme selskapene som består salget. Og som faktisk tjener penger jo flere aksjer de selger. Og jo høyere kurs det blir på aksjene, desto mer tjener de. Faktisk er dette det viktigste kriteriet for hvor mye penger de enkelte meglerhus skal tjene på arbeidet sitt i emisjonen. Så det gjelder for dem å selge mest mulig. Man kan derfor ikke si at meglerhusene er helt habile spesialrådgivere i denne sammenheng. For det kan være at analyser og råd gitt av deltakerne i tilretteleggersyndikatet er farget av egen interesse om å tjene egne penger til seg selv.
Et helt annet emne som jeg til stadighet har blitt spurt ut om av venner, er om den fastsatte pris faktisk er høy eller lav. Det spørsmålet kan man sikkert vie en hel doktorgrad, men en enkel sammenligning som så langt er kommet litt i bakgrunnen er denne: I enhver førstenotering - ikke bare i Telenor sin - så er det alltid slik at man setter en pris ut fra en fundamentalvurdering av selskapet. Da sammenlikner man seg gjerne med andre og gjør et anslag på hva alle eiendelene i selskapet utgjør. Alt det er jo vel og bra, men det betyr også at det er et fåtall menneskers kalkyler og oppfatninger som vil være avgjørende for prisfastsettelsen, og denne oppfatningen trenger så absolutt ikke å være sammenfallende med det et velfungerende aksjemarked mener. Du vil dermed ved å delta i en IPO (Initial Public Offering - førstegangsnotering) måtte godta en pris som ikke er satt ut fra hva hele markedet mener om aksjen, men hva noen av deltagerne i markedet mener. Om det ikke er akkurat som et lodd i høstlotteriet til sønnens fotballag, så er det i alle fall en reell risiko man tar.
Et tredje spørsmål som man kan stille seg er om de aktuelle rabattordninger er så gode at de oppveier ulempen ved å delta i salget nå, før man får en markedspris på aksjen. Vel, det er er kanskje ikke noen doktorgrad i det spørsmålet, men her er det også noen enkle sammenligninger som kan trekkes. Rabatten er delt i to elementer, med en direkte rabatt ved kjøp og en "vente-rabatt" man kan få ved å ikke selge før om ett år. De to kronene du får i direkte prisavslag ved tegningen utgjør maksimalt fire prosent. I tillegg får du en bonusaksje for hver tiende aksje du eier om ett år - det vil si en rabatt på ti prosent.
Totalt kan du altså få en "rabatt" på 14 prosent. Men dette betinger i hovedsak at du binder deg til ikke å selge aksjene det første året, i en periode du kan oppleve at aksjene stiger godt. Dermed er rabatten null verdt. Selvsagt, dersom aksjekursen skulle falle tilbake, har du på en måte en "buffer" i at du jo får noe av kursfallet redusert. Men husk at i så fall har også bonusaksjene falt i verdi så de utgjør ikke lenger ti prosent.
Man trenger ikke å kaste blikket lenger enn til Sverige der Telia har falt fra 85 kroner til rundt 50 kroner for en måned siden. Det er et fall på over 40 prosent, og da duger ikke 14 rabattprosenter mye. Dermed synes det klart at man ikke skal kjøpe Telenor-aksjen på bakgrunn av rabatten du får, men heller fordi du har tro på selskapets fremtid og dets virksomhet.
Så om noen skulle lure; Nei, jeg vil ikke kjøpe aksjer i Telenor-salget. For det første er jeg redaktør og vil ikke gjøre det av jobbens hensyn, men jeg vil heller ikke råde noen andre til det, fordi jeg ser ikke de helt store gevinstene ved å gjøre dette nå i stedet for å vente til man har fått en full markedsvurdering av aksjen. Ved å gjøre det så fjerner du veldig mye av usikkerheten ved å kjøpe aksjer og du har sannsynligvis ikke så mye å tape på det heller. Og skal man legge dette årets førstenoteringer til grunn bør du definitivt vente, da nesten alle har falt i kurs etter noteringen.
Det sies at det alltid går et tog. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å følge den gamle klisjeen.
