Telenors konsernsjef Sigve Brekke og Telenor Norge-sjef Berit Svendsen markerte i går at mobiltelefonen fyller 50 år i Norge. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Distriktslege Harald Lystad ble den første NMT-kunden i Norge. Her flankert av leder for Telenor Bedrift Ove Fredheim (t.v.) og leder for mobildivisjonen Bjørn Ivar Moen (t.h.) (Bilde: Marius Jørgenrud)
Simonsen AMT-10-telefonen kostet flesk i 1981. Apparatet blir nå del av en utstilling hos Telenor på Fornebu. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Telenor: – Vi likte dårlig å havne på hælene. Nå blir det nær umulig å ta igjen forspranget vårt

Offensiv markering av 50 års mobilhistorie.

50 år med mobiltelefoni i Norge

Offentlig landmobil tjeneste (OLT) som kom i 1966 var et tidlig, helnorsk og manuelt system, der man måtte ringe en telefonsentral for å bli satt over til rett nummer. Telegrafverket (stiftet i 1855) hadde ikke mer enn fem mobilmaster den gangen.

Senere i 1981 kom NMT-systemet (Nordisk mobiltelefonsystem) eller det som kalles for førstegenerasjons mobiltelefoni, 1G, der man også kunne ringe på tvers av landegrenser.

Fikk mobil før kong Olav
Kommunelege Harald Lystad (72) i Hemsedal fikk æren av å bli den aller første NMT-abonnenten, før kong Olav som måtte nøye seg med å bli en god nummer to.

Lystad fortalte i går om sine erfaringer med en Simonsen AMT-10-telefon, som han kjøpte for egne penger. Det var en solid investering på drøyt 30.000 kroner, noe som i dagens verdi tilsvarer om lag 100.000.

– Jeg ville selvfølgelig velge norsk og kjøpte en Simonsen-telefon. Den ga store fordeler for meg og pasientene mine. Den hadde simplex og fungerte som en walkie-talkie, sa Lystad.

Det som var datidens letteste mobiltelefon veide 10 kilogram med ryggsekk og lader. Klenodiet har vært utstilt på Norsk Telemuseum siden 1991, men blir nå del av en ny utstilling i Telenors hovedkvarter på Fornebu, som åpnet i går. De lanserte samtidig nettstedet telenorkulturarv.no.

FORNEBU (digi.no): Det blir mer fart, bedre dekning og nye muligheter i mobilnettet fremover. Slik lød budskapet da Telenor inviterte til pressemøte torsdag.

Samtidig feiret de 50 års jubileum for mobiltelefoni. Det første tilbudet så nemlig dagens lys 1. desember 1966.

– Mobilteknologien har vært helt sentral i utviklingen av det moderne velferdssamfunnet. I hjem, skole og i arbeidslivet ser vi hvordan mobiltelefonen forenkler og effektiviserer folks hverdag. Vi investerer milliardsummer i mobilnettet for å gi kundene tilgang på nettet hvor de enn ferdes, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge i en melding.

Den tidligere telemonopolisten kan nå banke i bordet med nærmere ti tusen basestasjoner.

I går monterte de dessuten opp 4G-samband på basestasjon nummer 5.000. Allerede har 97,2 prosent av Norges befolkning et tilbud. Målet er 99,8 prosent innen neste år.

– Vi skal oppgradere 7.500 basestasjoner. Det er signifikant flere enn konkurrenten, skryter dekningsdirektør Bjørn Amundsen.

Likte dårlig å havne bakpå

Amundsen kom også med en sjelden innrømmelse av at Telenor i fjor hadde havnet i bakleksa. Telia hadde da bygget ut bedre dekning med fjerdegenerasjons mobiltelefoni.

– Vi likte dårlig å henge på hælene, som vi gjorde for cirka et år siden. Siden har oppgraderingen vår sikret at det skal bli svært vanskelig, for ikke å si umulig, å ta igjen det forspranget vi har med 4G nå, hevder dekningsdirektøren.

Teoretisk 300 Mbit/s

I dag kan Telenor by på inntil 300 Mbit/s i datahastighet i mobilnettet, hvis du er heldig og eneste kunde på en fullt oppgradert basestasjon.

Dette er riktignok en teoretisk fart, men det viser at utviklingen går raskt. Utfordringen til Telenor og spesielt da i utkantstrøk eller øde områder er å grave tilstrekkelig med fiber eller få på plass tilføring av høyhastighets radiolinjeforbindelse.

Det er ved kombinasjon av frekvensene 800, 1800 og 2600 MHz det er mulig å klemme såpass med datatrafikk ut til dagens mobiltelefoner, men også arealdekningen er blitt bedre.

Amundsen fortalte en historie om en kunde i Lofoten som opplevde å få 20 Mbit/s hele 60 kilometer unna nærmeste basestasjon.

Telenor standardiserer nå på 4G og GSM i basestasjonene, mens de lar 3G være. Det er ingen hemmelighet at de kommer til å skru av 3G lenge før GSM forsvinner, for å bruke frekvensene til å levere enda raskere mobiltelefoni i fremtiden.

Narrowband IoT skal få fart på tingenes internett.
Narrowband IoT skal få fart på tingenes internett. Foto: Marius Jørgenrud

– En skikkelig «game changer»

Dette er teknologien som virkelig skal få fart på tingenes internett (IoT) i Norge, som digi.no skrev nylig.

Les saken: Slik virker Narrowband IoT

Telenor snakker om dette som en «game changer» og en ny effektiv, pålitelig standard, som telebransjens organ 3GPP definerte så sent som i juni i år.

Det er en kraftfull radioteknologi som både skyter langt inn i normalt dekningsvake kjellere (800 Mhz frekvensutnyttelse bidrar her), men også en strømgjerrig teknologi som skal gi sensorer med over 10 års batteritid uten lading.

Telenors budskap nå er at Narrowband IoT vil bli for tingenes internett det 4G er for mobiltelefoner.

Dette kan sees på som en videreutvikling av M2M, som er brukt i alt fra ambulanser, fotobokser, alarmsystemer og Tesla-biler til cola-automater.

– Vi har holdt på med maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M) lenge, så dette er egentlig ikke noe nytt. Overgangen mellom M2M og IoT kan være diffus noen ganger. Noe kommer også til å være koblet til via bluetooth, noe via wifi og så kommer det veldig mye annet. Det vi hevder er at det skjer et taktskifte nå. Vi har allerede over 1,2 millioner ting koblet på nettet vårt gjennom M2M-teknologi og simkort. Det øker med 150.000 enheter i år, sier leder for Telenor Bedrift, Ove Fredheim.

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)
Til toppen