Ericsson er et av mange nordiske selskaper som sliter med at bestikkelser og korrupsjon mer eller mindre inngår som en "naturlig" del av økonomien i enkelte land, blant annet i Asia og Latin-Amerika. Problemet er at man enkelte steder rett og slett ikke får skaffet seg mobillisenser, nødvendige godkjennelser og annet uten å betale ekstra penger under bordet.
Men om dette er (u)kultur aldri så mye - lovlig er det som regel ikke.
Nettopp Ericsson er for tiden under etterforskning for å ha utbetalt hele 2,5 milliarder svenske kroner bare i fjor til 32 såkalte handelsagenter og konsulenter uten å ha fått noen synlige motytelser. Selskapet har krevet skattefradrag for deler av beløpet.
Sannsynligvis har disse utbetalingene skjedd for å sikre seg avtaler om å levere teleutstyr til private og offentlige teleoperatører rundt i omkring i verden. Ferske tall viser at Ericsson var den største leverandøren av slikt mobilutstyr i verden i fjor.
| Hittil har det vært lite fokus på dette temeet i Norge, til tross for at norsk næringsliv, deriblant Telenor, arbeider i land som har lange tradisjoner for korrupsjon.
For reglene er klare. Loven skiller mellom bestikkelser i Norge og utlandet og om det går til offentlige tjenestemenn eller ansatte i private selskaper. |
Best og verst |
| Organisasjonen Transparency International (www.transparency.org) rangerer verdens land på korrupsjon fra 10 (best) til 0 (verst). Finland er best med 9,9 poeng. Norge får overraskende bare 8,6.Thailand får 3,2, Russland 2,3 og Malaysia 5,0. Verst er Bangladesh med 0,4. |
I Norge er begge deler straffbart, men hva som skjer hvis et norsk IT- eller teleselskap betaler penger under bordet i utlandet, varierer.
- Et norsk selskap som bestikker offentlige tjenestemenn i utlandet, rammes av paragraf 128 i straffeloven. Strafferammen er på inntil ett års fengsel og bøter, forteller Marius Stub, rådgiver i lovavdelingen i Justisdepartementet til digi.no.
Men norske selskaper som bestikker ansatte i private, utenlandske selskaper, risikerer ikke straff - i Norge. Hva som skjer i det gjeldene landet hvis saken skulle bli avdekket, legger ikke norske myndigheter seg opp i.
For å få et eksempel på hvordan norske IT- og teleselskaper takler utfordringene, ringte digi.no til Telenors pressetalsmann Steinar Ostermann for en kommentar. I tillegg til sin størrelse, står Telenor også i en særstilling med staten som dominerende eier. Telenor har virksomheter og eierandeler i selskaper rundt om i Europa samt i Thailand, Russland og Malaysia - nasjoner som ifølge Transparency International (se faktaboksen over) tør være kjent for et korrupt forretningsklima.
Etter en dags betenkningstid ringer Ostermann tilbake:
- Vi har bestemt oss for å ikke kommentere dette spørsmålet, sier Ostermann til digi.no.
digi.no presser litt på og spør direkte: - Betaler Telenor eller datterselskaper til Telenor aldri bestikkelser i utlandet?
- Dette er forhold vi er opptatte av og vi bestreber oss alltid på å følge norske og andre lands lover. Vi kan ikke svare for hva selskaper vi er deleier i gjør, sier en ordknapp Ostermann.
Telenors pressetalsmann vil dermed heller ikke svare på hvordan Telenor regnskapsfører og krever skattefradrag for slike eventuelle "ekstraordinære utgifter" i utlandet.
Kilder digi.no har snakket med i og rundt Telenor peker på at selskapet sannsynligvis har unngått mange krav om bestikkelser ved å investere i mobilselskaper som allerede er etablert og har sikret seg lisens. Hadde man etablert selskaper og måttet skaffe mobillisenser, hadde det trolig vært vanskeligere å unngå bestikkelser, mener kildene.
Men Telenor vil altså likevel verken avkrefte eller bekrefte bruk av bestikkelser i utlandet.
