Teletopia-tap tyder på at teletorgsystem fungerer

I tider hvor vi venter på et nytt regelverk for elektronisk kommunikasjon, viser det seg at den eksisterende selvreguleringen fungerer i forhold til teletorgsystemet.

Den 3. oktober 2002 ble det avsagt dom i Oslo Tinghus i saken mellom Teletorgfondet og Teletopia, hvoretter Teletopia ble dømt til å betale Teletorgfondet i underkant av tre millioner kroner med renter for manglende innbetaling av omsetning, samt konvensjonalbøter.

Saken reiser flere interessante problemstillinger i tilknytning til selvregulering innen telesektoren. Samtidig gir det klare signaler til Teletopia om at selv om de er små, må Teletopia også bære sin del av samfunnsansvaret.

Så spørs det om dommen blir stående.

Saken mellom Teletorgfondet og Teletopia gjaldt betalingsansvar etter regelverket for teletorg. Teletorgfondet fremmet krav om at Teletopia etter det selvregulerende regelverket skulle betale to prosent av sin omsetning til Teletorgfondet samt betale to konvensjonalbøter.

I alt var kravet på kroner 2.642.753,- i tillegg til renter.

Teletorgtjenesten fungerer slik at selve tjenesten leveres av en informasjonsleverandør som leier seg inn hos et teleselskap som disponerer teletorgnummer og teknologi. I dette tilfelle var det Teletopia, som igjen leier av Telenor som er nettoperatør. Ved kjøp av tjenesten, faktureres dette over telefonregningen som Telenor betaler videre til Teletopia som igjen deler med informasjonsleverandøren.

I sine første dager, var teletorgtjenester preget av veldig varierende kvalitet, og for å få større kontroll innad i bransjen, ble det i 1991 besluttet å opprette et råd, nemlig Teletorgrådet. Rådets oppgave var å behandle klager på teletorg. Som et ledd i denne prosessen etablerte den gang Televerket og IL-forum (samlingen av informasjonsleverandørene - nå Teleforum) Teletorgfondet.

Senere har Televerket, Forbrukerrådet og Teleforum inngått avtale om "Regler for Teletorg", som bl.a. går ut på å Teletorgrådet er en nemnd som skal medvirke til at forskriften om teletorg (gitt av Samferdselsdepartementet) og teletorgreglene etterleves. I desember 1995 sluttet Teletopia seg til teletorgreglene, og da avtalen ble oversendt, ble det gjort klart at Teletopias kunder dermed binder seg til å akseptere rådet kompetanse og sanksjoner, samt betale 2 prosent av kundenes andel av omsetningen til Teletorgfondet.

Teletopia betalte til og med tredje kvartal 1998, men trakk seg så ut med henvisning til brudd på avtalen, blant annet som følge av at Teleforum og Forbrukerrådet trakk seg fra avtalen. Teletorgfondet gikk så til sak for å få dekket sitt krav, samt de bøter som fulgte deres vedtak.

Det interessante aspektet som dommen reiser, er at retten gir full tilslutning til den ordning som er etablert. Riktignok sier dommeren at avtaleforholdene forankres i forskriften, men i prinsippet er dette en privatrettslig avtale mellom Teleforum, Televerket (nå Telenor) og Forbrukerrådet, som også Teletopia har godtatt og dermed har Teletopia gitt Teletorgfondet rettigheter. Retten til å innkreve to prosent andelen er en sentral del av disse rettigheter.

Når det gjelder selve oppsigelsen av avtalen, kom retten til at selv om Teleforum trakk seg fra avtalen, så har Teletopia hele tiden i utgangspunktet utad etterlevd den og hevdet Teleforums manglende rett til å si opp avtalen. Retten tar også til inntekt for det syn at avtalen ikke ensidig fra en part kan sies at Telenor hele tiden har innrettet seg etter den. Det må i så fall være Teletorgfondet som ville måtte ta initiativ til en slik oppsigelse, eller i forbindelse med at Forbrukerrådets oppsigelse.

I forbindelse med Forbrukerrådets oppsigelse kommer likevel retten til at denne ikke har noen virkning på forholdene da Forbrukerrådet trådde inn i avtalen før oppsigelsesfristen hadde gått ut. Konsekvensen er at retten klart kommer til at selve bransjeavtalen er gjeldende og at Teletopia ikke hadde rett til å trekke seg. Dermed har Teletopia plikt å betale to prosent andelen fra fjerde kvartal 1998 til sommeren 2002, og konvensjonalbøtene.

Dommen viser at bransjeordninger kan ha sin betydning og at det å bryte slike kan få konsekvenser. I direktivet om elektronisk handel oppfordres det til lignende bransjeløsninger, og nettopp innenfor en fagteknisk bransje som IT, tele, og media burde det være rom for løsninger som medfører mindre bruk at tunge og kostbare rettssaker.

Denne artikkelen har avstedkommet

følgende kommentar fra Teletopias advokat:

Til toppen