Etter flere års forsinkelse er ADSL i ferd med å bli en realitet. Norske forbrukere må enda vente litt, men nå starter salget av de lynraske Internett-linjene i Europa og USA.
Bellcore fikk bransjen til å heve øyenbrynene da de offentliggjorde oppfinnelsen av ADSL i 1993. 2 Mbit over vanlig telefonlinje var ikke bare en utrolig hastighetsøkning, men fart nok til å transportere video. Det eneste skåret i gleden er at ADSL bare gir 2 Mbit en vei - den andre veien er farten vesentlig redusert. Til sammenligning gir ISDN 64 Kbit og de raskeste analoge modemene 56 Kbit i sekundet.
På grunn av tekniske problemer og utviklingen av Internett har det drøyet. Først nå kommer salget av ADSL i gang i USA og Europa, viser en fersk analyse fra Gartner Group. I 2004 vil mer en seks millioner husstander ha skaffet seg ADSL mens 7 millioner husstander vil få Internett over kabel, mener Gartner Group.
Selv om Norden tradisjonelt leder på Internett, ligger vi bak på ADSL. Svenske Telia ligger leder og starter salget av ADSL 2. juni i Stockholm, Gøteborg og Sundsvall. I tilbudet, som ligger på Telias hjemmesider, lover Telia kundene en fart på 2 Mbit når de mottar innhold, men "bare" 150 Kbit når de sender. Den faste prisen er på 700 kroner i måneden, men Telia skal også ha 50 øre pr "MB" (trolig megabit) du laster ned.
Til sammenligning kan blant annet kunder i Bærum leie Internett-tilgang over kabelnettet for 400 kroner i måneden, men da er hastigheten ned i 256 Kbit i sekundet, en åttendedel av Telias tilbud. På plussiden kan du sende med samme fart og det er ingen avgift på bruk.
- Telenor har et ADSL-prøveprosjekt i drift i Oslo med rundt 30 brukere. Det er ikke satt noe tidspunkt for når vi starter kommersielt salg, men det vil skje i løpet av året, sier Trygve Jahrholt, leder for utvikling av infrastruktur i Telenor Nett til digi.no.
Jahrholt vil ikke kommentere om Telias arbeid kan bidra til raskere innføring i Norge.
- Fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia ikke er kommet så langt at vi har diskutert slike detaljer med Telia, sier han.
Spørsmålet er hvor rask Internett-linje det er noen vits å ha. Både Telia og Telenor påpeker at de ikke garanterer noe fart i virkelig bruk - farten brukeren opplever kommer an på de servere og teleselskaper han/hun bruker.
Telenor har derfor sagt at de ser på ADSL primært som et alternativ til sine faste linjer. Telia derimot promoterer teknologien som et løsning for utålmodige privatkunder.
