Telia undrer seg over at Telenors produktnavn inngår i offentlig utlyst anbudskonkurranse

Mobilselskapet Ice varslet mandag at de vil klage departementenes teleanbud inn for Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA), som behandler klager om brudd på lov om offentlige anskaffelser.

I dette tilfellet gjelder innkjøpet en rammeavtale på telefonitjenester for flere tusen statsansatte. Ice har kritisert en rekke forhold ved anbudet, som de blant annet hevder er skreddersydd til dagens leverandør Telenor, og at én leverandør er favorisert til skade for konkurransen.

Departementenes sikkerhets- og servicesenter (DSS), som har lyst ut oppdraget, har avvist kritikken og sier seg uenig i påstandene.

Men også Telia Norge har innvendinger mot anbudet. I skrivende stund teller de på knappene om de overhodet vil levere et tilbud.

Telenors produktnavn dukket opp i konkurransegrunnlaget

– Vi i Telia er veldig opptatt av at konkurransen i offentlige anskaffelser skal være fair og at man unngår favorisering av enkeltaktører. Det som overrasker spesifikt på forespørselen fra DSS er at det ikke er helt tydelig hvordan vinneren av denne konkurransen skal kåres. Til det er tildelingskriteriene og vektingen i begrenset grad dokumentert i grunnlaget, sier direktøren for Telia bedrift, Jon Christian Hillestad.

– I tillegg er det overraskende at DSS har valgt å bruke Telenors produktnavn på visse deler av anbudsforespørselen, sier Telia bedrift-direktøren.

Han starter samtalen med å berømme offentlig sektor, der mange av anskaffelsene blir gjennomført på en god og profesjonell måte, ifølge Hillestad, som nevner blant annet Politiet, Nav og Posten som gode eksempler.

Begreper som «Fri Familie», «Mobil kostnadskontroll», «M2M Basis», «M2M Total» og «Mobilt bedriftsnett avansert». Alle disse er Telenor-begreper som DSS har brukt i anbudet, forteller Hillestad.

– Vi ser at det er uheldig

Etaten bak anbudskonkurransen er forelagt uttalelsene fra Telia i denne saken. Det er pressekontakt Ketil Nordgård som svarer på vegne av DSS.

– Vi er usikre på hva det konkret siktes til når det antydes at tildelingskriteriene og vektingen i begrenset grad er dokumentert. Vår oppfatning er at dette er tilstrekkelig spesifisert i konkurransegrunnlaget, men vi har anledning til utdype eventuelle uklarheter overfor leverandørene gjennom spørsmål og svar i konkurransen.

– Vi ser det er uheldig at vi har brukt enkelte uttrykk som kan forbindes med Telenor i konkurransegrunnlaget. Hensikten har vært å bruke begreper som vi tror de ulike leverandørene forstår.

Telia har følgende å si når vi spør om de deler oppfatningen til Ice om at anbudet er skreddersydd til Telenor.

– Vi synes det er viktig at slike anbud, spesielt fra sentrale deler av myndighetene, går foran som gode rollemodeller for hvordan en offentlig anskaffelse skal foregå. Disse to nevnte punktene gir grunn til å stille spørsmål ved om man har gjort sitt ytterste for å få en fair konkurranse og å unngå favorisering, sier Jon Christian Hillestad.

Synes pakkekjøp gir mening

I motsetning til Ice, synes Telia at det er bra at departementenes anbud har kombinert innkjøp av fasttelefoni og mobil i samme anskaffelse.

– Vi synes fra vår side at det er klokt, fordi 5G gjør at fast og mobil smelter mer sammen, sier Hillestad.

På tross av de nevnte ankepunktene, så er det Telias oppfatning at DSS den siste tiden har «tatt mer hensyn» til noen av tilbakemeldingene fra leverandørene.

– De punktene vi løfter fram slik at dette kan bli en fair konkurranse, og en konkurranse som også ivaretar prinsippene i anbudsreglene på en god og profesjonelle måte, det vil jeg tro er mulig å få inn også i denne forespørselen. Vi håper at DSS vil gjøre det, og da planlegger vi også å være med i konkurransen.

Da vi snakket med Hillstad, var det imidlertid fortsatt enkelte forhold eller punkter som er uavklart i anbudet, slik Telia ser det.

– Men det er mulig å komme med tydeliggjøringer fra DSS sin side, som da gjør at vi vil delta. Vi vil ta en vurdering om dette basert på det vi ser.

Hva med kravet om å tilby telefaks? Er det noe Telia tilbyr?

– Vi anser kravene til telefaks som en bitte liten detalj i denne forespørselen. Vi har tolket dette kravet i retning av at dette er faks til epost. Vi er alle enige om at faks ikke representerer fremtiden, sier Hillestad.

B2B har svakere konkurranse

Hans Jørgen Enger er avdelingsdirektør og leder for konkurranseavdelingen I Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Han kan imidlertid ikke kommentere spesifikt på DSS-anskaffelsen, det er ikke noe Nkom regulerer.

– Generelt, så mener Nkom at det offentlige bør legge til rette for konkurranse ved kun å stille krav som er strengt nødvendige ved offentlige anskaffelser av elektroniske kommunikasjonstjenester, sier Enger.

Han mener at det vil kunne styrke konkurransen og legge til rette for bedre og billigere tjenester. Han legger til at det ikke er noe forbud mot å bestille f.eks. fastnett, mobilnett, satellittforbindelse og andre tjenester samlet, slik DSS gjør i sitt anbud.

En ting han kan gjøre er å bekrefte at Telenor har en dominerende posisjon. Det er også derfor telemyndighetene har pålagt Telenor spesielle vilkår og reguleringer, som jevnlig er oppe til vurdering.

– Dette er ikke en helt ukjent problemstilling. Telenor har over tid hatt en veldig høy markedsandel. Ice har helt rett i at markedsandelen fortsatt er høy, sier Enger.

– Vårt syn er at konkurransen i bedriftsmarkedet er dårligere enn i sluttkundemarkedet. De som etterspør tjenester gjør det gjerne samlet, og det er færre aktører som kan dekke dette alene. Du kan tenke deg et anbud hvor det etterspørres et vell av tjenester. Da må kanskje flere leverandører gå sammen om å levere, forklarer avdelingsdirektøren.

Han bekrefter samtidig at den politiske målsettingen om at man skal få opp tre landsdekkende mobilnett i Norge står fast.

– Vi er enige i at konkurransen i bedriftsmarkedet ikke er god nok. Dette viser seg blant annet gjennom at Telenor over tid har opprettholdt svært høy markedsandel. Nkom regulerer derfor tilgang til Telenors mobilnett på grossistnivå. Det betyr at Telenor må slippe andre aktører inn i sitt nett, og andre kan utnytte radionettet deres i områder de selv ikke har dekning. Regulering gjelder også andre områder som på tjenesteleveranser der Telenor produserer mesteparten av tjenestene, eller MVO-er, hvor du leier radioaksess i hele Telenors nettverk. For at konkurransen skal bli effektiv setter vi også krav til hva slags vilkår som skal gis på tilgangen. Innen prisregulering er det en marginskvismodell som er verktøyet.