Test: Samsung Galaxy S22+

Sjelden har vi blitt mer imponert av en ny mobil enn Samsung Galaxy S22 Ultra. Baksiden av medaljen er at den er dyr – om ikke like dyr som den største Iphonen den konkurrerer med.

Derfor har Samsung, som Apple, billigere varianter av S22 for dem som ikke vil grave så dypt i lommeboka. Og for dem som synes at Ultraen er for stor. Vi har sett på den mellomste, S22+, som egentlig bare er en litt større variant av S22. Det er skjermen, prisen og batteriet som skiller dem fra hverandre.

Billig kan vi ikke kalle verken S22 eller plussvarianten. Skal du ha 8 GB RAM og 256 GB lagringsminne, koster de henholdsvis 9990 og 11.990 kroner. Ultraen med samme RAM-minne og arbeidsminne koster fra 13.490 kroner og fyller enda mer av hånden. Men den har også egenskaper de to brødrene ikke har.

Det er i hvert fall ingen grunn til ikke å spandere 500 kroner ekstra for å få 256 GB i stedet for den aller billigste modellen med 128 GB. Apple tar 1500 kroner for samme minneoppgradering. 

Flat

Der Ultraen har en skjerm som buer ut over langsidene, har de mindre modellene en helt flat skjerm. Det er smak og behag. Det som monner, er at 22+ har den samme veldig lyssterke skjermen som Ultraen, med en maks lysstyrke på 1750 nits. Den billigste er ikke like lysende og stopper på 1300 nits. Men for all del, det er bra det også, og det holder til sollys.

Begge er også utstyrt med en ny type glass som Samsung hevder de er alene om. Foreløpig. Gorilla Glass Victus+ er over 10 prosent mer ripefast enn varianten uten +. Begge har fått en bakside dekket av glass, også med Gorilla Glass Victus+. Det er kanskje en oppgradering fra de forrige modellene som hadde plast bakside. Kanskje, sier vi, fordi det er en oppgradering til noe som kan knuses. Men pent er det bak dekselet. For det må du selvfølgelig skaffe deg med en gang.

I forhold til Ultraen er også skjermene mer normale i oppløsningen. 1080 x 2340 piksler i en 19,5:9 konfigurasjon er helt greit. Den vanvittig høye oppløsningen til Ultraen ser flott ut på papiret, men du kan ikke se den.

Kameraer

Den store overraskelsen da vi testet Ultra var at kameraene var så å si de samme som i forgjengeren. Likevel var resultatet svært mye bedre. I de to mindre modellene, som har helt like kameraer, er to av tre helt nye.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Tok nytt grep - stanset svindelforsøk på 750.000 kr i løpet av to dager

Hovedkameraet har fått en pikselboost fra 12 til 50 MP, og det har en fysisk større sensor på 1/1.56". Det er en økning fra 1/1.76". Det gir mindre piksler på 1.0µm mot før 1,8µm, men fordi de nå slår sammen grupper av fire piksler til én stor, er det snakk om 2.0µm når du fotograferer med 12,5 MP. Bruker du alle pikslene, får du et mer høyoppløselig bilde, men det er stort sett overkill i filstørrelse.

Tele

Samsung har også skiftet ut telekameraet med et på 10 MP som forstørrer optisk 3X. Før hadde de et hybridkamera med en 64 MP sensor og 1,1X optisk forstørrelse. Det ga en hybrid forstørrelse på 3X.

Det siste ultravidvinkelkameraet er det samme som før.

Det er ingen tvil om at kameraene yter vesentlig mer enn før. Om det skyldes kameraene, oppgraderingen av prosessoren eller nye algoritmer, som vi har sett på Ultraen, er ikke lett å avgjøre. Det vi kan se, er at de nye kameraene er på et nytt og bedre nivå enn de fra forrige generasjon. Nattfoto er blitt imponerende bra, men ikke så detaljrikt som i Ultraen. Likevel er dette mer enn godt nok for de aller fleste, skulle vi tro. Både hovedkameraet og ultravidvinkelen ser mer i mørket enn det menneskeøyet får med seg.

Til vanlig fotografering må selvfølgelig S22+ bite i gresset sammenliknet med storebror. Hovedkameraet i Ultraen er rett og slett bedre. Når det er sagt, må du faktisk analysere mye for å avsløre forskjellene som er der. Det er kanskje en litt urettferdig sammenlikning, for kameraet i 22+ er veldig bra sammenliknet med de fleste andre telefoner. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Skal knekke Silicon Valley-koden: – En «fast track» for global skalering

Samsung har gjort framskritt på video og spesielt når det gjelder videostabilisering. Det er imponerende hvor god den er blitt. Den optiske mekanismen er så vidt vi vet den samme som før, så forbedringene må komme fra algoritmene som forbedrer den digitale stabiliseringen.

Ytelse

Selv om de tre nye S22-mobilene har den samme prosessoren; Exynos 2200, er det litt forskjell på ytelsen. S22+, og vi antar S22, er ikke like raske som Ultraen. Det kan skyldes av Ultraen vi testet hadde 12 GB RAM, mens plussen hadde 8 GB. Dette gjaldt 3DMark Wildlife, som måler grafikkytelsen. Geekbench 5, som måler CPU for singel- og multitasking, viser omtrent samme resultat. Ytelsen er omtrent den samme i alle de nye Samsung-telefonene. Pussig nok viste Geekbench 5 Compute et vesentlig bedre resultat i en ny test av Ultraen enn da vi testet den første gang.

Biometri

Ansiktsgjenkjenningen er lynrask. Det samme er den ultrasoniske fingeravtrykksleseren. Et lite tips her: Det kan lønne seg å skanne ansiktet to ganger, om du ikke ønsker å bruke det alternative ansiktet til noen andre. Det samme gjelder fingeravtrykket. Registrerer du fingeren to-tre ganger, går det raskere.

Lysstyrke

La oss slå fast at skjermen på Galaxy S22 er svært lyssterk. Den er oppgitt til den samme maksimale lysstyrken som Ultra-modellen. 1750 nits. Når vi måler den med en enkel lux-lysmåler, klarer vi å klemme ut 758 lux fra en hvit flate med lyset stilt på maks. Nye Motorola Edge 30 Pro, som også er inne til test, presterer hele 851 lux. Betyr det at den er mer lyssterk? Ja, hvis poenget er å lyse opp hele skjermen i hvitt. Det trenger du aldri å gjøre, siden det er bedre å bruke led-lampen som lykt.

Når vi tar den ut i sola og lar strålene plage skjermens leselighet mest mulig, er saken en helt annen. S22+ er svært godt leselig i direkte sol. Motorolaen er også lesbar, men henger langt etter. Det er her lyssensorer og skjermjusteringen kommer til sin rett og får de riktige pikslene til å lyse det de er gode for.

Lyd

Lyden i S22 er utmerket. Den spiller høyt og presterer til og med et snev av bass. Som de fleste mobiler som gjengir stereo, har den en høyttaler i bånn, og så bruker den talehøyttaleren som nummer to. Det er altså to veldig ulike høyttalere, men resultatet blir bra, og det sparer plass.

Batteriet

Det er ikke like stort batteri i S22+ som i Ultraen. Den har 4,5 Ah, men også en mindre skjerm med færre piksler som bruker mindre strøm. Det er ingen ting å si på batterilevetiden, men det gjelder også mange andre moderne telefoner.

Heldigvis har Samsung økt ladeeffekten til 45 watt. Den mindre S22 stopper på 25 watt, men har også et batteri på bare 3,7 Ah.

Oppgraderes

En etter vår mening veldig viktig egenskap med Samsungs nye mobiler er beslutningen om å gi dem fire oppgraderinger av Android nå du kjøper dem og fem år med sikkerhetsoppgraderinger. Det betyr, siden denne selges med Android 12, at du vil få med deg oppgraderinger i årene framover som dekker til og med Android 16. Da er vi godt over gjennomsnittstiden på hvor lenge mobiler beholdes. Egentlig skulle det bare mangle at Samsung gjør dette. Apple har holdt på med dette lenge, og de andre i Android-leiren burde følge med i timen. Det er først og fremst S- og Fold-modellene som vil få så mange oppgraderinger. Samsung har ikke bestemt hvordan de skal håndtere A-modellene på samme måte ennå.