Det er mange ting man bør tenke over hvis man velger å jobbe som frilanser. Og vi har fått mange spørsmål fra frilansere som er ferske i bransjen. Som for eksempel hvordan lønnen beregnes, hva man kan kreve og når, hvilke avtaler og kontrakter som bør inngås, og hva disse bør inneholde.
Erik Hoftun, rådgiver i informasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese, har en rekke gode råd til frilansere.
Som oppdragsgiver sier han at frilansvirksomheten fungerer hvis man har god kjennskap til personen. - Det er viktig å vise til arbeidsprøver og ha gode referanser. Lenker til egenproduserte websider holder, dersom man vil ha webdesign-oppdrag, sier han og legger til:
- De fleste oppdragsgivere opparbeider seg et forhold til en eller flere frilansere, som de siden bruker igjen. Det er også mer interessant for frilansere å prøve å få oppdrag hos arbeidsgivere som igjen kan generere flere oppdrag.
Når det gjelder lønn, anbefaler Hoftun at frilansere opererer med fastpris i steden for timelønn.
Lønnskriteriene mener han er effektivitet, erfaring og arbeidsprøver. - Frilansere bør prise seg ut fra at de ikke har en vanlig åtte til fire-jobb, men kanskje er arbeidsledige halve tiden. Det er en risiko som arbeidsgiveren er villig til å betale for, og som frilanseren bør huske på. Frilansere må ikke underprise seg, da blir de fastlåst. Det er et relativt fritt marked, og mange tilbydere innenfor webdesign. Oppdragsgivere vil vurdere frilansere fordi de ikke kan ansette noen selv. Risikoen ligger hos frilanseren, som dermed kan ta seg høyere betalt.
Hoftun synes en pris på mellom 400 og 900 kroner timen høres fornuftig ut. - Så får man selv vurdere hvor man vil plassere seg på den skalaen. Hvor god man er, og hvilke erfaringer og arbeidsprøver man kan vise til.
- Jeg anbefaler at timeprisen er et internt tall frilanseren bruker for å bestemme fastprisen på oppdraget, og ikke oppgir til oppdragsgiveren. Oppdragsgiver ønsker å slippe detaljer og bekymringer. Med fast pris har oppdragsgiveren én ting mindre å bekymre seg over, sier Hoftun.
Han legger til at det er meget viktig å undertegne en skriftlig avtale i forbindelse med frilansoppdragene. Her må følgende være klart: pris, leveringstidspunkt og innholdsbeskrivelse.
En frilanser må også stille krav til opdragsgiveren om informasjon, møter og liknende. Husk også at møtetid er fakturerbar tid.
- Frilanseren selv må være bevisst på at han tar mye av risikoen i forhold til fast ansatte. Dette er oppdragsgiveren villig til å betale ekstra for. Når det gjelder kontrakten, må man som frilanser sikre seg så godt man kan. - Tenk over på forhånd hva som kan gå galt, og sørg for å få nok informasjon, samt få med dette i en skriftlig avtale, er Hoftuns siste råd.
Thomas Holter, pressekontakt i Razorfish, forteller at selskapet tar inn frilansere på alle nivåer; både det tekniske og det kreative. Dersom 'kjemien stemmer', og det er et gjensidig ønske, kan frilanseren bli fast ansatt. Razorfish tar som regel inn frilansere på prosjektbasis.
- Det er som oftest frilanserne som henvender seg til oss. En slags uoppfordret jobbsøknad. Vi tar vare på CV-er og kan kontakte kandidatene når vi trenger folk. Vi er en priviligert bedrift i en priviligert bransje, og selv om vi stadig er på jakt etter de beste folkene, er det mange som henvender seg til oss - uoppfordret, sier han.
Når det gjelder lønn, er det vanskelig å si noe konkret. Som vanlig. Men Holter forteller at frilanseren sammen med oppdragsgiver diskuterer seg frem til lønnen. - Vi opererer ikke med fast timelønn for frilansere, det avhenger av prosjektets art, og hvilken rolle frilanseren har i prosjektet. Kriteriene kan være alder, opplæringsbehov, tidligere lønn, erfaring, fagbase og kompetanse. Helt generelt ligger timelønnen (på prosjektbasis) mellom 250 og 500 kroner.
Holter legger til at selskapet ønsker de frilanserne som kan tilføre noe fra dag én. De som ikke trenger mye opplæring, men er fakturerbare fra første time.
I tillegg kommer det an på vedkommendes profil; samarbeidsevne og evne til å jobbe under tidspress.
- De fleste prosjekter har deadlines, og 'kontrakten' blir i første omgang prosjektets tidsramme, sier han.
Når det gjelder kontorutstyr, er selskapet ansvarlig for dette. Razorfish ønsker å ha frilanserne på huset, heller enn at de skal jobbe hjemmefra. Og når de er 'på huset', stiller selskapet med kontorplass og nødvendig utstyr.
Lars Grønseth, tidligere daglig leder i Grape - senere Clockwork, og snart markedssjef i det nyfusjonerte Optosofs norske datterselskap, tror det er flest små bedrifter som benytter seg av frilansere fordi disse bedriftene har større behov for fleksibilitet.
De store bedriftene, slik som Cell Network med rundt 200 ansatte, har ofte et ønske om å være heldekkende, tror Erling Maartmann-Moe.
Christopher Hagelund, som er daglig leder i webdesign-selskapet WebEffekt (som har tre ansatte), forteller at det ofte er vanskelig for små bedrifter å benytte frilansere fordi de er så sårbare hvis noe går galt. Bedriften må være sikker på at frilanseren er god nok - at resultatet blir bra. - Man bør ha kjennskap til personen fra før, sier han.
Større firmaer har flere ressurser å benytte til utvelgelse av 'den rette' for jobben, og også et større kontaktnettverk.
Han anbefaler frilansere å lage en skikkelig arbeidsprøve - en webside - slik at de har noe å vise frem til eventuelle oppdragsgivere. - Vi har et design-byrå, og de som jobber for oss må kunne design. Det er det vi selger, og resultatet må se bra ut. Derfor tør vi ikke engasjere frilansere vi ikke kjenner til fra før, sier Hagelund.
Når det gjelder lønn, avhenger denne av mange faktorer, men Hagelund anslår omtrent det samme som Holter og Hoftun; nemlig mellom 400 og 900 kroner timen for erfarne frilansere.
- De som er helt nybegynnere, nyutdannede eller studenter, kan kanskje begynne med rundt 200 kroner timen, tror Hagelund.
