Mannen bak smultringen: GCHQs hovedkvarter er kalt «The Doughnut» og ligger i Cheltenham. Sir David Omand var drivkraften som sørget for at etterretningstjenesten fikk dette signalbygget oppført, selv om det ble ferdigstilt etter at han gikk av som sjef.
Mannen bak smultringen: GCHQs hovedkvarter er kalt «The Doughnut» og ligger i Cheltenham. Sir David Omand var drivkraften som sørget for at etterretningstjenesten fikk dette signalbygget oppført, selv om det ble ferdigstilt etter at han gikk av som sjef. (Bilde: Br. Ministry of Defence/Wikimedia commons)

GCHQ

Tidligere GCHQ-sjef var i Oslo og hyllet britenes nye spionlov

Holdt foredrag for norske forsvarstopper og sikkerhetsfolk.

FOLKETS HUS (digi.no): Sir David Omand (69) var sentral i utformingen av britenes antiterror-strategi i kjølvannet av terrorangrepet mot USA den 11. september 2001.

Han er tidligere øverste leder for landets etterretningstjeneste GCHQ, der han også startet karrieren.

Etter over 35 år i dronningens tjeneste og som toppbyråkrat i blant annet forsvars- og innenriksdeparementet, er skotten i dag gjesteprofessor ved institutt for krigsstudier ved King’s College London, samt ved Paris School of International Affairs – der han foreleser i moderne etterretning.

Tirsdag denne uken holdt den adlede professoren foredrag på sikkerhetskonferansen i Oslo, der også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, justisminister Per Willy Amundsen og sjefene for EOS-tjenestene deltok.

Det ble et innlegg der han trakk en rød tråd mange år tilbake, men også fram til forrige ukes terrorangrep på Westminster-broen i London.

Vil vite hva terroristen skrev

Han hevder at IT-gigantene vet mer om hver og en av oss enn noe etterretningsorgan kan drømme om. Dette er data de må dele med myndighetene, slik han ser det. Han er også opptatt av at nettselskap tar vekk ulovlig materiale raskere når myndighetene stiller krav om det.

I London skal terroristen ha sendt melding via den krypterte meldingstjenesten WhatsApp i minuttene før han meide ned fotgjengere med en bil og så knivstakk en politimann.

– Hva sto det i meldingen terroristen sendte 3 minutter før han satte gang med sin morderiske kjøretur? spør professoren. Og kanskje like interessant: Hvem drev rekognosering og kikket på dette området utenfor parlamentet ved hjelp av Google Street View uken før?

Jeg vet det er kontroversielt, men jeg mener at vi også må ha offensive kyberkapasiteter (kybervåpen) tilgjengelig, særlig for å støtte militære operasjoner, sa Sir David Omand.
Jeg vet det er kontroversielt, men jeg mener at vi også må ha offensive kyberkapasiteter (kybervåpen) tilgjengelig, særlig for å støtte militære operasjoner, sa Sir David Omand. Foto: Marius Jørgenrud

– Bedre forståelse for at dette er nødvendig

Tilbake i 2013 og 2014 var offentligheten ifølge ham «fortsatt sjokkert» over det varsleren Edward Snowden hadde avslørt av hackerkapasiteten til både amerikanske NSA og det britiske motstykket GCHQ.

– Verktøy som britiske myndigheter verken ville bekrefte eller avkrefte eksistensen av. Siden tror jeg pendelen har svingt. 2017 har vært et forsoningens år, hevder han.

Han hevder at det i samfunnet i dag er en langt bedre forståelse av de hemmelige tjenestene har slike verktøy. At de er nødvendige.

Hyller «snokelov»

I fjor vedtok det britiske parlamentet Investigatory Powers Act etter halvannet års intens debatt. Loven tvinger blant annet alle internettilbydere å spore hvilke nettsteder kundene har surfet på med en lagringstid på 12 måneder.

Den kontroversielle loven som av kritikere er døpt Snooper’s Charter eller snokeloven ble regelrett hyllet av professoren i innlegget på Oslo kongressenter.

– Det nye lovverket må gjelder for alle former for digital innhenting av etterretning, inkludert metoder som myndighetene tidligere ikke har vedkjent seg. Nå er alt fullstendig transparent.

Videre pekte han blant annet på domstolskontroll og kontroll fra en komite i parlamentet som er bakt inn i lovverket, samt prinsipper som proporsjonalitet og hensyn til personvern.

– Dette er det første lovverket i Europa som dekker alle disse områdene. Det er også en lov som ikke kan misbrukes av fremtidige regjeringer. Det er en sikkerhetslov for vår tid og en modell for andre land, sier han.

Advarer mot russiske informasjonskampanjer

Til tross for at han tydelig var fornøyd med dette lovverket, virket ikke professor Omand særlig optimistisk når det gjelder den videre utviklingen av det digitale trusselbildet. Snarere det motsatte.

– Jeg er pessimist når det gjelder utsiktene for cyberangrep. Jeg tror det vil komme mer ødeleggende angrep i fremtiden.

I Norge hvor det er stortingsvalg til høsten pekte han særlig på faren for russiske påvirkningskampanjer, falske nyheter og internettroll.

Normalitet

Antiterrorstrategien han sto bak fra 2002 har overlevd skiftende regjeringer siden. Og selv om strategien i disse dager skal revideres, kanskje allerede neste uke, mener Omand at hans hjertebarn CONTEST fortsatt er aktuell og dessuten overførbar til det digitale rom.

– Årsaken er at den handler om normalitet. At livene våre kan fortsatte på vanlig vis etter en hendelse. Det handler om å nekte terroristene å ta fra oss normalitet.

Robusthet og ikke minst den psykologiske motstandsdyktigheten er viktig. Den samme logikken gjelder for cybersikkerhet, mente Omand og nevnte at det er nødvendig å investere for å beskytte kritisk infrastruktur.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)
Til toppen