Leksehjelpen
Selskapet, som ble etablert i november i fjor, skal tilby skoleelever umiddelbar interaktiv kontakt med en lærer. Teknologien er basert på et webbasert call center koblet sammen med elevenes og lærernes individuelle profiler.
Foreløpig er det kun én fast ansatt i selskapet og det er daglig leder Monica Brendsrud. Hun forteller i et intervju med digi.no at elevene må registrere seg som medlemmer for å få tilgang til Leksehjelpens tjenester, og tror foreldre er villige til å betale en viss sum for at barna skal få tilbud om assistanse og aktiv ekstraundervisning.
Medlemsprisen antas å ligge på en drøy hundrelapp i måneden. Ønsker man å booke timer til ekstraundervisning eller eksamenshjelp må man betale for dette i tillegg.
I dag er det mer enn 316.000 skoleelever i ungdoms- og videregående skole i Norge, og Brendsrud sier at dersom Leksehjelpen får 8000 av disse som medlemmer vil tjenesten betale seg.
- Vi vil i første omgang rekruttere faglig kvalifiserte lærere innenfor de fagområdene det tilbys hjelp i. Disse vil lønnes på timebasis, og vi har tenkt at lærerne skal være parate om ettermiddagen og kvelden, fortrinnsvis mellom klokken 15:00 og 23:00. I tillegg satser vi på å ha tjenesten åpen på søndager, forteller Brendsrud.
Hun sier at lærere hittil har vist stor interesse for å arbeide for Leksehjelpen. Blant annet gir dette økt kompetanse for lærere gjennom aktiv bruk av Internett, og økte inntektsmuligheter.
Brendsrud har gitt opp håpet om å fullfinansiere tjenesten ved hjelp av medlemskontingenter og betaling for ekstrahjelp og eksamenshjelp, og sier selskapet også skal tjene penger på annonser og sponsoravtaler for å gjøre tjenesten så rimelig som mulig.
I første omgang tar Leksehjelpen sikte på å holde annonsene skolerelaterte.
Leksehjelpen er nå i forhandlinger med flere store norske aktører i forbindelse med innhenting av kapital. - Vi trenger noen millioner, litt avhengig av hvem vi får inn på eiersiden, forteller hun.
De største kostnadene ligger på lærersiden. De vil få timebetalt, og lønnen vil være minst på høyde med hva lærerne får i dag. Brendsrud opplyser at selskapet tar sikte på også å benytte seg av studenter og pensjonister etter hvert.
Tilbakemeldingene under arbeidet med Leksehjelpen har vært mange.
- Lærerlaget har vært tilbakeholdne fordi det er en kommersiell tjeneste, men de synes det er en god idé, forteller hun. - Politikerne har også vært veldig positive til idéen, men disse er pålagt å være skeptiske til kommersialisering av skolemateriell og skolerelaterte tjenester. Lærerne selv har vært veldig positive.
Hun legger til at det ikke er selskapets mål å ta lærere fra skolen. Derfor er åpningstiden planlagt å være om ettermiddagen og kvelden. Meningen er heller ikke at lærerne skal gi elevene fasitsvar på spørsmål eller gi dem pekere til skolestiler de kan laste ned på nettet.
- Vi ønsker å bruke kvalifiserte lærere nettopp for at disse skal kunne gi elevene veiledning når de står fast, ikke fasitsvar, sier hun.
Selskapet arbeider med å etablere en slags bibliotekar-tjeneste som kan gi veiledning til hvordan man finner frem til god og kvalitetssikret informasjon på nettet.
Piloten kommer denne høsten, og Brendsrud håper på lansering på nyåret. - Rene finansielle investorer er ikke det viktigste for leksehjelpen. Vi vil gjerne samarbeide med andre aktører, både statlige og kommersielle.
Hun sier også at selskapet ikke vil ekspandere før det norske prosjektet er gjennomprøvet. - Vi vil ikke være en børsboble som skal lansere i et nytt land hver tredje måned, understreker Brendsrud.
