BEDRIFTSTEKNOLOGI

«Titan» inntok superdata-toppen

Men norske «Vilje» henger fortsatt godt med.

Superdatamaskinen Titan ved Oak Ridge National Laboratory i USA har inntatt førsteplassen i novemberutgaven av TOP500 Supercomputer Sites-listen.
Superdatamaskinen Titan ved Oak Ridge National Laboratory i USA har inntatt førsteplassen i novemberutgaven av TOP500 Supercomputer Sites-listen. Bilde: Oak Ridge National Laboratory
13. nov. 2012 - 10:48

Ikke overraskende gikk den nye superdatamaskinen til Oak Ridge National Laboratory, i Oak Ridge i USA, til topps i årets andre utgave av TOP500 Supercumputer Sites-listen. Det Cray XK7-basert systemet, som digi.no har omtalt her, er med sine 17,59 petaflops regnekraft likevel bare litt kraftigere enn det IBM BlueGene/Q-baserte Sequoia-systemet til amerikanske Lawrence Livermore National Laboratory, som nå ligger på andre plass med 16,32 petaflops.

At forskjellen ikke er større, er litt overraskende, siden det var ventet at Titan skulle levere mer enn 20 petaflops.

Sequoia fikk bare ligge på toppen i én utgave av listen, den som kom i juni i år.

På tredjeplass ligger Fujitsu-bygde K computer, som holdt førsteplassen på listen fra juni 2011 til juni 2012. BlueGene/Q-systemet Mira ved amerikanske Argonne National Laboratory innehar nå fjerdeplassen, foran BlueGene/Q-systemet JUQUEEN til tyske Forschungszentrum Jülich, som nylig har fått tre ganger så mange prosessorkjerner og også tre ganger så høy regnekraft.

Mens verdens første petaflops-systemet, Roadrunner, ble introdusert for fire og et halv år siden, er det nå 23 systemer på listen som kan tilby petaflops-ytelse. Roadrunner brukes fortsatt, men ligger på 22. plass.

Det finnes svært kraftige superdatamaskiner som ikke er med på listen. En plassering avhenger av at eieren av systemet har levert inn resultatet av ytelsestesten Linpack. Ifølge en pressemelding fra utgiverne av listen, har for eksempel NCSA ved University of Illinois, Urbana-Champaign, valgt ikke å sende inn slike tall. Også dette systemet skal levere petaflops-ytelse.

Jubileum

I den nye listen, som er den 40. listen siden prosjektet startet for 20 år siden under en liten konferanse i Tyskland, er det nå 62 systemer som benytter akseleratorer eller hjelpeprosessorer i tillegg til CPU-er. Det er først og fremst grafikkprosessorer (GPU-er) som benyttes.

Systemene benytter CPU-er med stadig flere kjerner. Nesten halvparten, 46,2 prosent, har CPU-er med åtte eller flere kjerner, mens 84,6 prosent av systemene har CPU-er med minst seks kjerner.

76 prosent av systemene er basert på Intel-prosessorer. AMDs Opteron-prosessorer benyttes i 12 prosent av systemene, mens IBMs Power-prosessorer benyttes av 10,6 prosent.

Den vanligste teknologien for å koble sammen nodene i superdatamaskinene, eller klyngene, er InfiniBand. 45,2 prosent benytter dette, og andelen er økende. 37,6 prosent benytter Gigabit Ethernet, men her er andelen fallende.

USA

Nøyaktig halvparten av de 500 systemene på listen er amerikanske. Dette er likevel en nedgang fra 252 i den forrige utgaven av listen. Asia har 124 systemer på listen, en økning på to systemer, mens Europa har 105 systemer på listen, ett færre enn i juni.

Kina kommer på andre plass når man ser på enkeltland med 72 systemer, foran Japans 32. På de neste plassene følger Storbritannia, Frankrike og Tyskland med henholdsvis 24, 21 og 20 systemer hver. Men målt i total ytelse ligger Japan på andreplass, bak USA.

For å i det hele tatt å komme med på listen nå, kreves det at systemet kan levere 76,5 teraflops eller mer. I juni var kravet 60,8 teraflops. Systemet som nå ligger på 500. plass, lå på 336. plass i juni.

Vilje

Til tross for mange nyheter og endringer på listen, har ikke det kraftigste systemet i Norden, superdatamaskinen Vilje som er installert ved NTNU i Trondheim, falt veldig mange plasser siden sist. Vilje var med for første gang i juni i år og greide da en 44. plass med sine 396,70 teraflops. Nå er dette tilstrekkelig til en 56. plass.

Den kraftigste superdatamaskinen i Norge, NTNUs Vilje. Her sammen med Anne Cathrine Elster og Arve Dispen ved NTNU. <i>Bilde: Harald Brombach</i>
Den kraftigste superdatamaskinen i Norge, NTNUs Vilje. Her sammen med Anne Cathrine Elster og Arve Dispen ved NTNU. Bilde: Harald Brombach

Den totale ytelsen til alle systemene på listen er 162 petaflops, opp fra 123 petaflops i juni og 74 petaflops i november 2011. Gjennomsnittsystemet har nå 29,796 kjerner, drøyt 3000 flere enn i juni og mer enn 11 000 flere enn i november i fjor.

193 av systemene (38,6 prosent) på den nye listen er levert av IBM, mens HP har levert 146. Systemene til IBM står for 41 prosent av den totale ytelsen, men dette er en nedgang på 8,1 prosentpoeng siden juni. Noe av nedgangen skyldes introduksjonen av nevnte Titan, som er levert av Cray. Med dette økte Cray sin andel av ytelsen fra 8,8 til 17,4 prosent, selv om selskapet ikke står for mer enn 6,2 prosent av systemene. HP ligger likevel foran med 11,4 prosent av ytelsen.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra