Tjener rått på å holde seg unna produkter

Bekk tjener 27 kroner per omsatte hundrelapp. Her er oppskriften til Bekk-sjef Olav Folkestad:

Det er svært gode tider i Norge, noe IT-bransjen nyter godt av. Det er nå veldig langt mellom underskuddene og nedbemanningene. Men i strømmen av hyggelige tall er det noen som skiller seg ut.

digi.no tok en prat med konsulentselskapet Bekk, som igjen skiller seg ut fra resten av bransjen med både marginer og vekst som minner om det de aller beste programvare-selskapene klarer.

Bekk er et konsulentselskap som satser på å jobbe med utviklingsprosjekter med fundament i internetteknologi.

Konsulentselskapet skiller seg ut fra mengden ved at de klarer å kombinere en rask vekst med solide driftsmarginer. Selskapet satt i fjor igjen med et overskudd på 27 øre for hver krone de omsatte. Det blir ekstra imponerende når man samtidig ser at de hadde en vekst på hele 37,1 prosent, fra 93,7 millioner i 2004 til 128,3 millioner kroner i fjor.

digi.no tok en prat med Bekks administrerende direktør, Olav Folkestad, for å høre litt om hva han mener er årsaken til at selskapet presterer så godt økonomisk.

Folkestad tror ikke at selskapet gjør noe revolusjonerende sammenlignet med andre konsulentselskaper. Han trekker frem momenter som han mener andre også følger, eller i hvert fall sier at de følger, når han skal forklare hva som er årsaken til at selskapet klarer å levere solide resultater samtidig som selskapet vokser.

– Vi er veldig nøye når vi ansetter. Er vi i tvil, sier vi heller nei, sier Folkestad.

Han er fullt klar over at det er lett å si, men ikke alltid like lett å etterleve. Allikevel tror han at de har klart å være tro mot den holdningen hele veien, også i dagens marked som preges av mangel på gode folk og sterk etterspørsel fra kundene. Folkestad er også opptatt av at de i rekrutteringsprosessen stoler på seg selv.

– Vi bruker aldri eksterne krefter. Vi tror vi er best til å bedømme selv, sier Folkestad.

Et vesentlig poeng for Folkestad, er at Bekk aldri lager egne produkter. Det er noe som mange konsulentselskaper lar seg friste til, når de ser at samme konsept eller løsning kan brukes hos flere kunder.

– Vi leverer bare konsulenttjenester. Jeg tror ikke konsulentselskaper er egnet for å være produktutviklingsselskap. Profesjonell produktutvikling er en annen virksomhet, sier Folkestad.

Mang en norsk produktleverandør har overlevd oppstarten og de første tøffe årene ved å selge konsulenttimer ved siden av den interne produktutviklingsjobben. Folkestad er ikke motstander av det hvis det er det selskapet vil, men mener at ledelsen må gjøre et valg. Enten er man konsulent eller så leverer man et produkt.

– En må velge. Enten har man et volumprodukt hvor man tenker support, releaser og patcher, eller så må man si at det gamet er man ikke i, sier Folkestad.

For å lykkes over tid må man like å jobbe som en konsulent og/eller en rådgiver og være fornøyd med det.

– Konsulenttjenenester og produktutvikling ødelegger for hverandre. Med et produkt skifter fokuset lett over mot å dytte det på flest mulig kunder. Da er det en fare at man kommer med svaret før man har forstått spørsmålet. Det er feil holdning hvis man skal drive rådgivning, sier Folkestad.

Folkestad vil heller ikke bygge egne proprietære rammeverk eller lage såkalte konsepter som så selges inn til kunden.

– Det er sjeldent at vi kommer med en ide til kunden. Vi driver ikke den typen konsept-innsalg. Vår styrke er at vi har mennesker og metoder for å kunne sette oss ned med kunden for sammen å finne ut hva som er smart. I store bedrifter sitter det mye god kunnskap og de ser veldig godt hvor skoen trykker, men de har ikke alltid kapasitet og metoder for å kjøre det effektivt, sier Folkestad.

– Alle hos oss kan gå inn med et åpent sinn, fremfor å måtte lure inne et eget rammeverk. Vi gjør ting på kammerset som kan gjøre utviklingen vår mer effektiv, for ikke å finne opp hjulet hver gang, men det er ikke noe vi tar produktansvar eller betalt for, sier Folkestad.

Et annet viktig moment bak Bekks kommersielle suksess ligger i organiseringen. Selskapet har nå cirka 150 ansatte og samtlige jobber ved selskapets kontor på Vippetangen i Oslo. Det å ikke ha avdelingskontorer frigjør administrative ressurser fra å måtte spre sin innsats utover flere kontorer. På grunn av dette og selskapets forøvrige sterke fokus på effektiv administrasjon, utgjør salg og administrasjon bare syv av cirka 150 stillinger i selskapet.

– Vi har kunder flere steder rundt om i landet, men har kontor på Vippetangen i Oslo. På prosjektene sitter konsulentene her, eller ute hos kundene, sier Folkestad.

Forøvrig er faktureringsgraden for konsulentene høy, og det er ikke mange timer som konsulentene bruker på utenforliggende oppgaver.

– Den tiden vi ikke er på prosjekt brukes på kompetansebygging, ofte i form av sertifiseringer eller produktspesifike kurs, sier Folkestad.

I tillegg til den opplagte teknologiorienterte avdelingen, har selskapet også en avdeling med forretningsrådgivere og en avdeling bestående av designere og brukergrensesnittspesialister. Teknologiavdelingen utgjør cirka to tredjedeler av konsulentstaben, mens forretningsrådgiverne og designerne utgjør cirka en sjettedel hver.

Forretningsrådgiverne jobber gjerne med forretningscase, prosessforbedringer og gevinstrealiseringer. Selv om det ikke er de som omsetter flest konsulenttimer er de strategisk viktige for selskapet.

– Det gjør at vi er veldig ofte inne og får definert vitsen med hele prosjektet på en ordentlig måte før man gjør selve teknologiprosjektet, sier Folkestad.

Funksjonalitet og brukervennlighet er Bekks tredje ben.

– De jobber med å gjøre vårt arbeid så brukervennlig som mulig, sier Folkestad.

Bekk jobber stort sett med større prosjekter og fokuserer innsatsen sin inn mot større kunder som de jobber langsiktig med og som de gjerne inngår rammeavtaler med. Mindre prosjekter som bare involverer en person påtar de seg ikke.

– Bekk er primært involvert i prosjekter som involverer flere personer, ofte med deltagere fra våre ulike kompetansegrupper, sier Folkestad.

    Les også:

Til toppen