RESULTATERFINANS

Tør du stole på analytikerne?

Analytikerne har stor innflytelse på hva investorer og tradere foretar seg. Om du tjener penger eller taper på deres råd kan du få en pekepinn på nedenfor.

Oddmund Grøtte
13. juli 2001 - 10:21

Mange støtter seg til anbefalingene fra analytikerne. Dette kommer ganske klart og tydelig frem ved opp- og nedgraderinger av aksjer. Hvor mange ganger ser vi ikke at en aksje beveger seg flere prosent opp eller ned avhengig av anbefalingen? Noen analytikere blir nesten udødeliggjort bare på grunn av én riktig anbefaling. For eksempel fikk den amerikanske Internett-analytikeren Henry Blodget i investeringsbanken Merril Lynch omtrent heltestatus etter at fikk rett i spådommen om Amazon.com skulle i 400 dollar da det ennå var et ukjent selskap. Få har fokusert på at hans anbefalinger i ettertid har vært mindre heldige.

Her hjemme er analytiker Morten Sundstø omtalt som en av de beste, i hvert fall er han svært mye brukt av media. Hvorvidt hans estimater og anbefalinger bringer merverdi for kunden er uvisst for undertegnede, men ifølge undersøkelser fra USA er det de færreste analytikerne som er i stand til å bringe meravkastning til kunden.

Hvordan er estimatene til analytikerne, der selv det minste avvik fører til enorme utslag i aksjekursen? Blant annet viser en undersøkelse fra tre siviløkonomstudenter i Bodø, forøvrig gjengitt i Dagens Næringsliv i juni, at estimatene fra norske meglerhus avvek mellom 41 og 49 prosent fra rapporteterte resultater i perioden 1988-1999. Dette har blant annet fått sjefen i Carnegie til å se rødt og han har i et leserinnelgg i DN skrevet om flere mulige feilkilder i undersøkelsen.

Den anerkjente porteføljeforvalteren David Dreman har gjennomført en undersøkelse publisert i anerkjente The Financial Analysts Journal i mai/juni 1995 som bekrefter flere av funnene til de norske studentene. Sammen med et par akademikere gikk de gjennom analytikernes kvartalsvise estimater på fortjenste per aksje sammenlignet med den faktiske fortjeneste i perioden 1973 til 1996. Analytikerne hadde muligheten til å endre estimatene inntil kort tid før selskapene presenterte de faktiske tallene. Mer enn 1.000 selskaper var inkludert og totalt er det brukt omtrent 94.000 estimater. Ifølge forfatterne av undersøkelsen er dette den mest omfattende undersøkelsen som er gjort om dette emnet.

Undersøkelsens konklusjon er kanskje ikke overraskende: Selv om analytikerne oppga estimater mindre enn tre måneder før resultatet, var den gjennomsnittlige feilmarginen på 44 prosent annualisert. Når vi vet at avvik fra estimater på så lite som fem prosent kan føre til store kursbevegelser, er undersøkelsen neppe betryggende. Forfatterne foretok også flere undersøkelser for å luke ut estimater som avvek mye, men også dette ga en feilmargin på 23 prosent.

Men hva hvis vi ser bak tallene for å finne "de gode" analytikerne? For å sjekke dette valgte forfatterne å se på de estimatene som er "akseptable" for investorene. Alle vet at noen få prosent avvik fører til store utslag, og forfatterne brukte avvik som falt innenfor fem prosent avvik som akseptable. Men bare én av fire analytikere klarte å gi estimater som var pluss eller minus fem prosent fra faktisk fortjeneste. Ved å bruke ti prosent som terskel økte suksessraten til 47 prosent, og det var bare 58 prosent som klarte estimater innenfor 15 prosent.

Hvilken verdi har estimater som avviker grovt fra faktisk fortjenste over halvparten av tiden? Faktisk så omsettes de fleste aksjer på forventninger om fortjeneste flere år frem i tiden, ikke neste kvartal. Når analytikerne ikke klarer å treffe mindre enn tre måneder frem i tid, må vi anta at deres estimater er enda verre for lengre tidshorisonter.

Undersøkelsens konklusjon er at du ganske enkelt har lave odds for fortjeneste ved å stole på analytikernes estimater.

Mange akademikere har argumentert for at det er vanskelig å gi gode estimater i næringer som har sterk vekst. Det er enklere å gi estimater i en etablerte næringer fremfor vekstnæringer. Undersøkelsen til Dreman skilte mellom 50 næringer, men heller ikke dette ga bedring i estimatene.

Altså er ikke undersøkelsen særlig oppløftende lesing for analytikerne.

Dreman er mest kjent for sine "contrarian" fond, det vil si fond som går litt i mot strømmen. Hans investeringsstrategi går ut på å finne undervurderte aksjer basert på P/E, P/S og P/CF. Siden begynnelsen av 70-tallet har han gitt sine kunder en solid meravkastning.

Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra