De fleste som bygger nye bygninger i dag får Telenor til å installere telefon- eller ISDN-linjer til huset. Blir bygningen bygget på en ubrukt tomt, kanskje til og med et stykke unna annen bebyggelse, kan utgiftene forbundet med graving av kabel og installasjon av kontakter og ledninger bli temmelig høye. I tillegg er dette et tidkrevende arbeid. I land som Sør-Afrika og Kina, som historisk har dårlig utbygd infrastruktur for data- og telekommunikasjon, baseres svært mye i dag på trådløse løsninger, rett og slett fordi det er for dyrt å grave kabler.
Det israelske selskapet BreezeCOM, i Norge representert ved Upgrade Communication, leverer løsninger som gjør det mulig å hoppe bukk over dette problemet. Ved å benytte radiolink-teknologi og retningsorientert antenne, vil tele- og datakommunikasjon gå trådløst mellom brukeren og basestasjonen på omtrent samme måte som med mobiltelefon. BreezeCOMs teknologi støtter faktisk også roaming, det vil si automatisk bytte av basestasjon etter hvert som brukeren beveger seg. Det kreves likevel at antennene til de trådløse enhetene har fri sikt til basestasjonens antenne.
Båndbredden BreezeCOMs teknologi, BreezeACCESS IP Broadband WLL (Wireless Local Loop), kan tilby, vil kunne konkurrere med de fleste aksessmetodene som er tilgjengelige i dag, inkludert xDSL og kabelmodem. Hver bruker av BreezeACCESS vil med dagens utstyr få en båndbredde på 3 Mbps. Nå vil det være en del overhead forbundet med denne aksessmetoden, men ifølge Amnon Drori, BreezeCOMs regionale salgssjef for Nord-Europa og Afrika, vil effektiv båndbredde vil være omtrent 1,8 Mbps.
_logo.svg.png){kind=logo}
I tillegg til vanlig dataaksess ved hjelp av TCP/IP, støtter teknologien til BreezeCOM ITU-standarden H.323 og relaterte standarder. Disse standardene tar for seg multimedia over IP, inkludert VOIP (Voice over IP) eller IP-telefoni. I praksis betyr dette at brukerne kan koble en vanlig telefon eller faks til den trådløse enheten BreezeCOM leverer, for deretter å ringe uten å benytte seg av Telenors lokale telefonnett.
Tjenestetilbydere som tilbyr BreezeACCESS, vil kunne levere tjenesten på samme måte som for eksempel NetCom gjør det på mobiltelefoni. Det vil si at leverandøren selv bygger ut et stamnett mellom basestasjonene og dermed slipper å betale Telenor for å benytte dette selskapets lokale sløyfer hvis samtalen foregår mellom to brukere av BreezeACCESS. Dette vil selvsagt gjøre det enklere for leverandøren å konkurrere på pris, noe også brukeren vil sette pris på.
Når en telefonsamtale opprettes i dag, benyttes såkalt kretssvitsjing. Dette betyr at samtalen okkuperer en viss mengde båndbredde uansett mengden data som overføres - det vil si hvor mye det prates. Selv om samtalepartnerne holder munn en periode, belastes den som har opprettet samtalen for all den tiden linjen er okkupert.
BreezeACCESS er derimot basert på pakkesvitsjing. Her legges alle dataene i små "pakker" som etter tur sendes til riktig mottaker. Det sendes ikke flere pakker enn det er behov for, slik at båndbredden kan deles mellom flere samtaler. Drori forteller at kunden dermed kan være tilkoblet til enhver tid, men kun skal betale for det vedkommende faktisk bruker av båndbredde. BreezeAccess har separate tale- og datakanaler.
Drori forteller at BreezeAccess i første omgang vil være et produkt for SOHO-markedet, det vil si små bedrifter og hjemmekontorer. Han regner med at det vil ta mellom fem og syv år før teknologien er moden for hjemmemarkedet. Først må tilgjengeligheten av basestasjoner økes kraftig.
- Egentlig er teknologien mer en løsning for tjenesteleverandøren enn for brukeren, sier Drori.
- Kunden er fornøyd så lenge han kan betale mindre for den samme tjenesten. Og tjenesteleverandøren kan tilby den samme tjenesten til en lavere pris fordi kostnadene er lavere.
Hva er så prisen for utstyret som kreves?
Hver brukerenhet koster i dag mellom 500 og 800 dollar. I tillegg må man sannsynligvis ha en takantenne. Drori anslår prisen på denne til å være under 100 dollar. Tilbyderen må også ha aksesspunkter på basestasjonene. Et aksesspunkt med kapasitet til 256 brukere koster ifølge Drori 2000 dollar.
Under CeBIT-messen i mars lanserte BreezeCOM en ny enhet med enda høyere båndbredde. DS.11 har en båndbredde på 11 Mbps, noe som muliggjør en faktisk dataoverføringshastighet på 7,2 Mbps. De fleste av selskapets konkurrenter kan i dag kun levere tilsvarende enheter med båndbredder på mellom 1 og 2 Mbps. Men IEEE samarbeider med brikkeprodusenten Harris på å utvikle en brikke for 802.11-standarden. Så fort denne er ferdig, vil også konkurrentene kunne tilby båndbredde på opptil 11 Mbps. Men BreezeCOM har i dag et kraftig forsprang, i tillegg til at selskapet har god kontakt med både IEEE og Harris.
Uansett leverandør, denne trådløse teknologien er interessant fordi den senker kostnadene som er forbundet med nettverk mellom bygninger. Dette betyr at bedrifter som er spredt over flere nærliggende bygninger kan bruke trådløst nettverk som et MAN (Metropolitan Area Network). Men prisen er også såpass lav at nesten hvem som helst kan tilby telefon- og Internett-aksess uten å måtte gjøre veldig store investeringer.
