Trådløst Internett både her og der

Trådløst Internett er den sterkeste drivkraften i IT-utviklingen for tiden.

  • digi

Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no

Den sterkeste drivkraften i IT-utviklingen for tiden synes å være trådløst Internett. Her samarbeider tradisjonelle tele- og IT-selskaper med nystartede nettverks- og programvareleverandører i skjønn forening med viktige kundegrupper som flyselskaper, hotellkjeder og bilprodusenter.

Jeg er på vei til Riga, og hører igjen den etter hvert velkjente anmodningen: «Klar til avgang. Husk å slå av alle elektroniske innretninger da dette kan forstyrre flyets elektroniske instrumenter ved avgang og landing.»

Hvor mange fly har styrtet – eller fått sine instrumenter forstyrret – ved avgang og landing? Sannheten er trolig ingen. Til tross for at det finnes mange påslåtte mobiltelefoner liggende i frakker og jakker oppe i bagasjehyllene, mobiltelefoner som eieren i farten har glemt å slå av.

Tilfeldigheter vil ha det til at jeg nettopp på denne flyreisen leser en artikkel om at det ikke er flyene, men mobilkommunikasjonen på bakken som kan bli forstyrret av påslåtte mobiltelefoner. Et fly som tar av eller går inn for landing kan forstyrre basestasjonene på bakken, når de i stor fart går over tettbygde strøk. Mobiltelefonene melder seg på den ene basestasjonen etter den andre, i samme hastighet som flyet. Det kan gi forstyrrelser.

Nå skal dette bli annerledes. Ny teknologi skal hindre slike forstyrrelser. Signalene skal gå opp i luften, og ikke ned i bakken. Det vil si at flyene skal utstyres med teknologi som sender signalene opp til en satellitt i stedet for ned til en basestasjon.

Men hva som er viktigere er at det nå også skal bli mulig å bruke både mobiltelefoner og også Wi-Fi på flyene!

Det som er det forretningsmessige interessante, er at flyselskapene kan bruke tilbud om trådløs Internett som et salgsargument for sine langdistansereiser. Det vil kunne føre til nye «kundebindinger» og lojalitetsprogram for flyselskapene. Flyselskapene er i ferd med, leser jeg, å inngå allianser med teleoperatører om spesielle rabatter som gis ved «frequent flyers» og så videre. Snart kan flyselskapene konkurrere seg i mellom om å tilby mobil og PC/Internett-bruk ombord.

Om dette blir en konkurransefordel i det lange løp, tviler jeg imidlertid på. Mange hoteller averterer i dag med at de har Wi-Fi -soner. Det er nå så vanlig at vi forlengst tar «hot-spots» på hoteller og i konferanserom for gitt.

Og riktig nok. Vel fremme i Riga tar jeg inn på SAS Radisson-hotellet. Latvia er ikke akkurat det mest IT-utviklede land. Men på konferansen dagen etter fyrer min sidemann med den største selvfølgelighet opp sin PC i konferanselokalet. Etter hvert blir han svært opptatt av PC-en, mer opptatt av den enn av å følge med på den latviske statsministers begeistrede omtale av hvordan Latvia skulle utvikle seg til et fremtredende IT-land når det først hadde kommet seg inn i EU-unionen. Min sidemann smilte tilfreds – lokalet hadde Wi-Fi; han kunne lese sin e-post – helt gratis.

Jeg tenker med undring tilbake på et opphold ved Royal Garden i Trondheim for temmelig nøyaktig ett år siden. De kunne også tilby Wi-Fi – mot at du bandt deg til et meget dyrt tre måneders abonnement hos Telenor. Hvem tilbringer tre måneder på et hotell? Nå altså samme tilbud helt gratis i Riga.

Wi-Fi er utvilsomt i ferd med å revolusjonere tele- og IT-industrien. Ikke minst siden Intel satset på å lage mikroprosessorer tilpasset Wi-Fi-bruk. Men Wi-Fi har begrenset rekkevidde. Nå kommer også WiMax godt hjulpet og støttet av samme Intel. WiMax har lengre rekkevidde, og kan bli et viktig supplement til Wi-Fi.

På flyet hjem fra Riga leser jeg igjen en helt annen artikkel som sier at WiMax er som skapt for bruk på hurtige kommunikasjonsmidler, som fly, tog eller bil. Nå kan vi få «trådløs Internett» på toget leser jeg. Vi kan ikke bare lese e-post, men også overføre til dels store filer i 200 kilometer i timen…

Drivkraften i dette er ikke bare teknologien, men at teknologien så umiddeltbart finner sin anvendelse – for ”forretningsfolk” på farten. Drivkraften er derfor i like stor grad de store flyselskapene, hotellkjedene og bilprodusentene. Mange av dem har inngått utviklingsavtaler med teleselskaper som Nokia, Ericsson, Siemens, IT-bedrifter som Intel og Motorola. Og disse igjen gir rom for samarbeid med mange nystartede selskaper som kaster seg over dette markedet. Markedet for trådløs Internett vil femdobles i løpet av tre år, leser jeg idet flyet fra Riga går inn for landing.

Snart har vi trådløs Internett ikke bare her og der – men overalt. Jeg undres: Hvor vil den siste internettfrie sone være?

    Les også:

Til toppen