Tror flere innen IT lar seg bestikke

Mange innen IT-bransjen går over streken, hevder BI-professor Petter Gottschalk i en ny bok.

BI-professor Petter Gottschalk samarbeider med politiet om en bok med tittel Kriminelle organisasjoner. Etter planen skal boken publiseres i mai. Gottschalk er professor i informasjonssystemer og kunnskapsledelse ved Handelshøyskolen BI, og forsker nå på kunnskapsledelse i politiet.

Gottschalk mener det finnes mange potensielle skandaler som likner på korrupsjonssaken

mot Siemens Business Services (SBS), men som aldri har blitt avdekket.

SBS ble avslørt og uthengt fordi en ansatt brøt rekkene. Det typiske for bransjen, ifølge Gottschalk, hadde vært å prøve å avverge varsling ved å tilby avansement eller en eller annen skjult «kompensasjon».

I boken er IT-bransjen nevnt som en av verstingene på korrupsjon.

Gottschalk er utdannet både sivilingeniør og siviløkonom, og har hatt ledende stillinger i norsk næringsliv som IT-sjef i ABB, administrerende direktør i ABB Datakabel og administrerende direktør i Norsk Regnesentral i tillegg til styreformann i Ergogroup.

Som tidligere IT-kunde har han flere ganger blitt invitert til utlandet av seriøse og store leverandører som blant annet tilbyr å tilrettelegge for seksuelle tjenester som en del av «aktiviteten» i det faglige program.

– Dette er nok mer vanlig enn vi liker å tro, sier Gottschalk til digi.no.

Mange biter også på slike tilbud fra leverandørene, og blir sittende i saksa. Gottschalk kjenner til flere tilfeller der leverandørene har fått tak på sine kunder, som av frykt og trusler for å bli avslørt ikke våger å kutte forretningsforholdet.

Spesielt utsatte stillinger er markedsdirektører, innkjøpssjefer, administrerende direktører og dem som sitter på fete eventsbudsjetter.

– Disse sitter ofte på svært store budsjetter som IT-leverandører er lite villig til å miste, sier Gottschalk.

Han mener at det er betydelig større press på å godta korrupte forhold når selskapet er utenlandsk eid.

De fleste av oss vil gjerne tro at norske selskaper og ledere er forbilledlige, at de ikke er involvert i internasjonal korrupsjon, miljøkriminalitet og hvitvasking. Men Gottschalk mener hans materiale bekrefter korrupsjonsjegeren Eva Jolys tese om at vi alle har potensialet til å være kriminelle bare gevinsten er stor nok og sjansen til å bli oppdaget er liten nok.

I boken gir Gottschalk et femtitalls eksempler på prissamarbeid mellom utenlandske selskaper, kartellvirksomhet, skatteunndragelse, triksing med tall mellom landene de opererer i for å komme gunstigst mulig ut, sponsing og prostitusjon.

Boken er ikke direkte preget av avsløringer, men mer av hvilke muligheter som mange selskaper benytter seg av for å oppnå økonomisk vinning.

Definisjonen på korrupsjon er å gi en urimelig fordel ut fra forventningene til en annens atferd. Både den som gir og som mottar defineres som korrupte.

Et tema i boken er «bonding-strategi».

Bonding går ut på at å utvikle tettere bånd gjennom felles opplevelser. Et eksempel på bonding som omtales i boka, er felles besøk på bordell. Her viser Gottschalk også til en undersøkelse av Sosioraster på oppdrag fra Barn- og likestillingsdepartementet, som kartla kunnskapsnivået om sexmarkedet mot 2 688 menn mellom 20 til 40 år.

Undersøkelsen avslørte at bordellbesøk går på representasjonskonto under betegnelsen «relasjonsbygging». Den viste norske forretningsmenn har mye lavere terskel for å kjøpe sex når de er i utlandet, og at ansatte i IT- og finansbransjen har mer kunnskap om prostitusjonsmarkedet.

Gottschalk peker på at det å gå på horehus ikke er straffbart i seg selv. Men å gjøre det med forretningspartnere kan legge et grunnlag for at man lar seg presse til å godta forhold man ellers ville avvist.

    Les også:

Til toppen