Onsdag formiddag holdt Thomas Weingartner en presentasjon av Iridium for det norske finansmiljøet i regi av Norske Finansanalytikeres Forening.
- Dere skal sende opp totalt 72 satellitter, hvorav 66 skal være i bruk til enhver tid. Videre har dere sagt at hver satellitt har 48 celler som treffer jordoverflaten. Hvor mange kanaler gir det?
- Hver satellitt har 11.000 kanaler som kan være i bruk samtidig. I tillegg er det satt av celler som brukes til å kommunisere med de andre satellittene.
- Hvor stor overføringskapasitet er det da i hver kanal?
- Vi satser på tale og lette dataløsninger som tekstmeldinger, e-post og fax. Derfor har vi en overføringskapasitet på 2,4 baud [tilsvarende overføringskapasitet som Nera World Phone. Vanlig GSM-telefoner tar 9,6 baud i dag, red.anm.]. Dette kan vi imidlertid endre på når vi skyter opp andre generasjon av satellittene om fem til seks år.
- Har dere tilstrekkelig med lisensiert båndbredde til dette?
- Vi har lisenser nå i omtrent 50 land, som dekker 60 prosent av den forventede trafikken, og regner med å ha lisenser i de fleste landene innen vi går på lufta i september i år.
- Du har sagt at dere har kapasitet til over tre millioner abonnenter. I Norge regnet myndighetene så tidlig som i 1996 med at en av hundre mobiltelefoner var i bruk til enhver tid. Hvor stor brukshyppighet regner dere med i Iridium.
- Vi kalkulerer med at 17-18 av 1000 abonnement kan være aktive samtidig, hvilket skal være omtrent den samme hyppigheten som innen vanlig mobiltelefoni.
- Hvor mange kunder regner dere med å kunne rekruttere?
- Vi har utarbeidet en rekke markedsanalyser som viser at i år 2002 vil det være omtrent 45 millioner forretningsreisende som reiser minimum fire ganger årlig til områder hvor det vil være aktuelt med satellittelefoni. Av disse regner vi med at det er mulig å få hånd om mellom to og fire millioner kunder [selskapet brukte i oktober fem millioner som et måltall, red.anm.]
_logo.svg.png){kind=logo}
- Dere plasserer satellittene i lave baner, er ikke sannsynligheten for at satellittene treffes av "space-junk" ganske overhengende i dette området?
- Akkurat der vi plasserer satellittene skal ikke det være noe problem. Vi har regnet med en levetid på fem til åtte år per satellitt. Dette bestemmes av hvor lenge batteriene holder og hvor lenge drivstoffet varer. Omtrent en tredel av drivstoffet går med til å plassere satellitten i riktig bane når den er skutt opp, halvparten brukes til posisjonering i løpet av levetiden og resten er satt av til å sende satellitten inn i en lavere bane, hvor den brenner opp.
- I motsetning til mobiltelefoni-området hvor aktørene nå har funnet frem til en felles fremtidig standard, har satellittaktørene valgt ulike kommunikasjonsstandarder. Er det mulig i fremtiden å se for seg en felles standard?
- I teorien er det mulig, men jeg tror ikke det vil la seg gjennomføre i praksis. Den delen av teknologien som ikke er standardisert er kommunikasjonen mellom terminalene og satellittene. Om vi skulle funnet en felles standard måtte det utvikles nye terminaler. Dermed måtte vi hatt en overgangsperiode med både nye og gamle terminaler og både nye og gamle satellitter. Det vil det ikke være kapasitet til.
- I motsetning til Globalstar har Iridium latt en terminalprodusent, Motorola, kontrollere hvem som får produsere terminalene. Det utelukker en hel del terminalprodusenter med sterke merkenavn og høye markedsandeler på mobiltelefoni. Er det en endelig beslutning?
- Det stemmer at det er Motorola som har utviklet terminalteknologien, men det er Iridium som eier den. Motorola kontrollerer kun 18 prosent av selskapet. Vi kan derfor la andre aktører produsere terminalene dersom det skulle være ønskelig. Det er allerede en aktør, Kyocera, som produserer en terminal for oss.
- Hvordan skal dere distribuere telefonene?
- De vil distribueres enten gjennom Motorola eller Kyoceras kanaler eller gjennom samarbeidende operatørers kanaler.
- Blant tjenestene dere selger er en tjeneste som er uavhengig av om du bruker satellittelefon eller ikke, men som gir kunden anledning til å bruke det samme SIM-kortet i GSM-telefoner i Europa og i japanske eller amerikanske systemer. Hvorfor tilbyr dere en slik tjeneste?
- For å kunne tilby roaming med de ulike jordbundne systemene måtte vi bygge opp et system som tar seg av identifikasjon og lokalisering av ulike brukere uavhengig av hvilket nett de bruker. Det systemet gjør det mulig å tilby denne tjenesten uavhengig av om du bruker en satellittelefon eller ikke. Vi ønsker best mulig utnyttelse av det systemet samtidig som vi da kan få et kundeforhold også til dem som ikke kjøper en satellittelefon, sier Weingartner.
