Tror ikke på ID-kort uten tjenester

Dyre nasjonale ID-kort uten gode tjenester er en dårlig ide, mener forsker Jon Ølnes.

På ID-seminaret arrangert av Oberthur Technologies i forrige uke, fortalte avdelingsdirektør Knut Fosli i Justisdepartementet at offentlige ID-kort vil være klart høsten 2010. I 2011 legges det opp til en produksjon av 200.000 nasjonale ID-kort i første omgang.

    Les også:

Forsker Jon Ølnes fra Det norske Veritas var blant deltakerne som har klare meninger om det framtidige ID-kortet.

Han har jobbet med evalueringstjenester for gyldige PKI-sertifikater internasjonalt, og har sett mange typer ID-løsninger i Europa.

– Har man ikke tilrettelagt for gode nok tjenester og ideer for flerbruk av ID-kortet, skal man tenke seg om lenge og vel før man begynner utrullingen, advarer Ølnes.

Offentlig statistikk hevder at nordmenn bare bruker ID-tjenester på nett halvannen gang i året.

Selvangivelsen er en opplagt tjeneste. I tillegg kan typiske tjenester være å sjekke at man har fått tildelt barnehageplass eller følge med på byggesøknaden.

Myndighetene tenker seg en langt større utbredelse. Med det nasjonale ID-kortet kan man sitte hjemme på sin egen PC og utføre tinglysing, se på egne helseopplysninger eller stemme på valg elektronisk uten å møte opp i valglokalet.

ID-kortet kan erstatte passet og brukes som et reisedokument i Schengen området for norske borgere. Sverige innførte tilsvarende løsning 1. mai 2005.

Departementet sier kortet vil koste 340 kroner. Ølnes er skeptisk til prisen.

– Den prisen jeg er villig til å betale for et slikt kort, må stå i forhold til den nytten jeg får av kortet. Dette peker igjen på behovet for å ha tjenester på plass før en begynner utrullingen, sier han.

Det nasjonale ID-kortet skal ha maskinlesbar tekst med personinformasjon, en kontaktløs brikke med persondata og biometri (ansiktsfoto og fingeravtrykk), og en kontaktbrikke med elektronisk ID (eID) og elektronisk signatur som oppfyller forvaltningsstandarder fastlagt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Ordningen med det nasjonale ID-kortet skal forankres i særskilt lov, som skal forvaltes av politiet. Søknadsbehandlingen baseres på samme organisasjon og infrastruktur som for passutstedelse. For søkere bosatt i utlandet vil det være norske utenriksstasjoner som tar i mot og behandler søknader.

    Les også:

Til toppen