TV2.no skal ta betalt for bredbåndsinnhold

TV 2 Interaktiv varsler at de i løpet av få måneder kommer til å ta betalt for web-TV-innhold formidlet via bredbånd. Gunnar Stavrum tror pay-per-view og abonnement på sikt tar over som hovedinntektskilder i stedet for nettreklame.

TV 2 Interaktiv med Gunnar Stavrum som sjef, har gått i tet når det gjelder satsing på bredbåndsinnhold på det norske internettet.

I løpet av få måneder har bredbåndsportalen til TV 2, Frihet.tv2.no, samlet 45.000 medlemmer. Disse får blant annet servert web-TV-innhold som den vanlige TV 2-seer ikke får se.

Dette er naturligvis kostbart, men billigere enn en vanlig TV-produksjon.

- Det er selvfølgelig dyrt å lage eget innhold for bredbånd, men utrolig mye billigere for oss enn for andre aktører. Med vår TV-infrastruktur i bunn er vi ikke så langt fra å gå i pluss på enkelte prosjekter, sier han.

Foreløpig er det videoreklame og bannerannonsering som gir inntekter for TV 2 Interaktiv, men innen kort tid kommer nye former for finansiering av sendingene.

Stavrum opplyser til digitoday.no at de innen kort tid kommer til å sette i gang eksperimenter med betaling for innhold over bredbånd. Endel av disse faktureringsmodellene kommer til å være for spesielt interesserte web-TV seere.

Som eksempel nevner han en avtale han har gjort på idrettssiden: - Vi har for eksempel kjøpt nettrettighetene til Bækkelagets hjemmekamper i damehåndball. Disse kan vi gjøre hva vi vil med på våre egne hjemmesider. Det er naturligvis utrolig smalt, men får vi 1.000 seere som er interessert nok i håndball til å betale 30-50 kroner hver for kamp, satser vi på det, sier han og mener blant annet at fleksibiliteten i nettløsningene gjør dette mulig:

- Vi kan jo åpne og stenge aksessen helt ned på husstandnivå, sier han. Hvilken av bredbåndsleverandørene han eventuelt vil inngå samarbeid med, vil han imidlertid ikke si noe om.

- Vi har gjort prinsippavtaler med alle bredbåndsaktørene. Det er svært viktig for oss å være 'first-mover' på bredbånd, noe som naturligvis er kostbart. Men den mest aktuelle modellen for oss er å gjøre en avtale med en rettighetshaver hvor bredbåndsselskapet, rettighetshaveren, og vi får hver vår del av inntektene, sier han.

- Vi kunne i prinsippet startet dette i morra, men konseptene må være spisse nok til at folk vil betale for dem. Derfor kommer vi til å bruke noe tid på å finne ut hvordan vi skal gjøre dette, sier Stavrum som ikke har så stor tro på rene reklamefinansierte modeller i en bredbåndsfremtid:

- Jeg tror nok heller folk kan tenke seg å betale for ikke å få reklamen i web-TV-sendingene, sier han.

Til toppen