Tvang frem data om døde

Klage på domstolene gir datafrislipp for «Digitale dødsfall».

Offentlig informasjon skal som hovedregel tilbys alle, også i form av rådata. Prinsippet er fastslått av regjeringen og i fellesføringer fra fornyingsdepartementet.

Likevel er det langt fra de gode intensjoner til datafrislipp i praksis.

digi.no har i en serie artikler belyst en uvilje blant offentlige virksomheter om å gi bort dataene de forvalter.

Et eksempel er Trafikanten som etter press valgte å dele sitt datagrunnlag om kollektivtransport og rutetider, slik at andre kan viderebruke dem i egne nettjenester.

Et annet er «Digitale dødsfall», der initiativtaker Kjetil Bruvik forsøker å gjøre det samme som papiraviser alltid har gjort; nemlig å formidle kunngjøringer om hvem som har gått bort, men nå på Internett i tråd med folks endrede medievaner.

Kjetil Bruvik vant frem og fikk til slutt data fra domstolen i Bergen. Nå vil ha data om anmeldte dødsfall fra alle landets domstoler.
Kjetil Bruvik vant frem og fikk til slutt data fra domstolen i Bergen. Nå vil ha data om anmeldte dødsfall fra alle landets domstoler.

Dette er tilgjengelig som app til Android og iPhone, under parolen «Aldri gå glipp av ei gravferd», og skal på sikt også bli egen nettjeneste.

Tvinger frem data

Ifjor ble prosjektet hans tilkjent 90.000 kroner i statsstøtte etter FADs konkurranse Nettskap 2.0, men støtte på problemer med å hente ut nødvendige data.

Skattedirektoratet og Folkeregisteret sa nei.

I Oslo fikk han likevel tilgang, ved å henvende seg til domstolene som også forvalter de samme opplysningene. Fordi ambisjonen er å bli landsdekkende fortsetter kampen.

Etter nok et nei, denne gangen fra Tingretten i Bergen, har Bruvik ført en lengre klageprosess. Denne uken besluttet sorenskriveren at han får data også der.

- Prosessen med å få tilgang har vært lang og flokete. Listen over berørte departementer og offentlige instanser er lang, og klageinstanser som både Namsfogden og Sivilombudsmannen har vært involvert, forteller Kjetil Bruvik til digi.no og fortsetter:

- For DigD.no er det maktpåliggende å få tilgang til dataene fra tingrettene på lik linje som våre mediavenner på papir. At dette er et tema i våre digitale tider føles nokså merkelig, likeså at en omtrent må stevne en domstol for å komme i mål.

Ullent begrep

Det har vist seg at begrepet «offentlige data» ikke har noen entydig definisjon blant etatene. Bruvik erfarer at dataforvaltere har ulike grunner for å være tilbakeholdne - ikke bare uvilje, men også dårlig evne.

Et eksempel er Folkeregisteret som ikke har systemer som klarer å skille mellom et offentlig dødsfall og dødsfall som er unntatt offentligheten. Resultatet er at de ikke kan levere data overhodet.

Bruvik tror mest av alt det handler om mangelfull forståelse av IT og om hvordan de digitale mulighetene kan åpne opp samfunn og forvaltning.

Vil ha klageinstans

Mange har stanget hodet i en vegg av kreative avslag ved forespørsler om tilgang til offentlige data. IKT-Norge har derfor foreslått at det opprettes en egen klageinstans til formålet.

Ideen er helt i tråd med hva Digitale dødsfall-grunnleggeren ønsker seg.

- Nasjonen bør tilby et slags konfliktråd for offentlige data, et kompetent fagordan med myndighet. Gjerne Datatilsynet hvis de evner å ha omvendt fokus: Hvilke data er offentlige, ikke-sensitive og kan med fordel deles til nytte for nærings- og samfunnsutvikling.

Han berømmer fornyingsdepartementet for god støtte, og mener i likhet med IKT-Norge at Nettskap 2.0 har vært en god ordning for norsk IT-politikk.

- Måtte dette bare bli videreført i en eller annen form, som bidrar til enda mer offentlige data. Norge er ikke akkurat i tet innen satsing på temaet.

Bruvik ber om tilgang til anmeldte dødsfall også fra tingrettene i resten av landet, for å gjøre tjenesten landsdekkende.

- Hvis de skynder seg litt kan en nasjonal tjeneste være i mål før fellesferien, slik at du kan holde deg oppdatert om dødsfall i kommunen selv når du er bortreist.

    Les også:

Til toppen