I dag kl. 13.30 inviterer kulturminister Anniken Huitfeldt til pressekonferanse om digitalradioens framtid i Norge.
Etter alt å dømme - og ikke minst ifølge Aftenpostens kilder – vil hun komme med en slukkedato for FM-båndet.
Slukkedatoen blir ifølge avisen satt til 2017. Med andre ord blir millioner av FM-radioer i norske hjem, biler, mobiltelefoner og hytter ubrukelige om seks år.
Vanligvis heier jeg på ny teknologi og tekniske forbedringer. Men DAB-radioen er og blir et teknologisk tilbakeskritt, sett i forhold til det som faktisk brukes der ute blant folk, og hva det satses på hos elektronikkprodusentene.
DAB har vært et teknologisk stebarn helt siden de første eurobyråkratene begynte å planlegge systemet på 1980-tallet. Siden har det lidd en ublid skjebne i de fleste land, slik myndighetspålagte standarder ofte gjør.
Tvangsinnføring av DAB blir omtrent som å la myndighetene bestemme at du skal spille musikk på CD, ikke fra filer. Eller at du skal skal sette opp bredbåndet ditt etter 802.11b-standarden, ikke 802.11n.
Dersom markedet fikk bestemme, ville nettradio utvilsomt vært mye mer utbredt enn i dag. Samtidig ville dette virke prisskjerpende på teleleverandørene. Vi kan jo - som DAB-lobbyen ganske riktig mener - ikke leve med at det koster skjorta å høre radio via 3G-nettet på mobilen. LTE og Wimax vil gi ytterligere båndbredde på mobilt, så problemet med hakking og dårlige mottakerforhold er etter alt å dømme forbigående.
I tillegg har vi DAB+, som på tross av familietilknytningen ikke er kompatibelt med dagens DAB.
Utbyggingen av mobilnettet er, i motsetning til utbyggingen av DAB-nettet, dirigert av markedet. Ingen etterspør DAB, mens de fleste etterspør flere og mer båndbreddekrevende mobile tjenester.
DAB-lobbyens kronargument er at kringkasting skal være gratis, og at nettradio er 1:1-kommunikasjon og dermed lite effektiv til massesendt lyd fra en til alle. Dette er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. Britiske BBC har ingen problemer med å ta unna nett-trafikken på sine nettbaserte radio- og TV-sendinger, selv om de i motsetning til NRK og P4 har et globalt publikum.
Jeg vil tippe det vil gå i Norge som det gikk i Storbritannia. Først annonserte Blair-regjeringen med brask og bram en slukkedato. Så kom protestene. Deretter sørget en ny, konservativ-liberal regjering for at FM fikk leve videre, parallelt med et ufullstendig DAB-nett.
Det er kanskje ingen lykkelig situasjon for radiobransjen. Men det er heller ikke tvangsinnføringen av en teknologi som verken forbrukere eller utstyrsprodusenter vil ha.
Les også:
- [04.02.2011] Lover «FM-lyd» til evig tid
- [04.02.2011] Skrur av FM-båndet
