NSAs (National Security Agency)How the digital age left our spies out in the cold
Oppgraderingen av ubåten bekreftes også av det offisielle registeret Naval Vessel Register.
At oppgraderingen går spesifikt på avlytting av fiberoptikk, er en ny påstand i Wall Street Journal-artikkelen, som forøvrig også er gjengitt av nettstedet Cryptome.org.
Kildematerialet er sparsomt og anonymt, siden straffen for denne typen lekkasjer er streng - flere års fengsel. Avisa beskriver hvordan man tenker seg at ubåten skal kunne legge seg på havbunnen, og fange opp en fiberoptisk kabel i en spesiell innretning der dykkere kan gå inn og bearbeide kabelen slik at signalene kan tappes og videreformidles til NSA - uten at operatøren merker noen ting. Artikkelen går gjennom en rekke tekniske innvendinger, blant annet den farefulle håndteringen av høyspent kabel under vann og det tilsynelatende umulige å spleise fiberoptikk uten at signalene avbrytes, og gjengir forklaringer og påstander om at dette er utfordringer NSA har greid å løse.
Den mest oppsiktsvekkende påstanden i artikkelen, er at NSA rundt 1995 allerede skal ha gjennomført en operasjon der en internasjonal fiberoptisk kabel ble tappet. Det NSA ikke mestret på det tidspunktet, var å analysere alle signalene de fanget opp.
Den samlede kapasiteten på verdens undersjøiske fiberoptiske kabler er blitt mer enn tredoblet hvert år siden 1997, og den eksponentielle utviklingen fortsetter. Utfordringen å analysere alle signalene er følgelig langt mer uoverkommelig enn midt på 1990-tallet. I tillegg er kostnadene med å tappe alle kablene enorme. En av spionene Wall Street Journal har snakket med, anslår utgiftene til tappingen alene - forutsatt at det overhodet er mulig - til to milliarder dollar i året.
Både NSA og ledelsen i US Navy avslo å diskutere ubåten og tappingen av fiberoptiske signaler med avisa. Men NSA-sjef, general Michael Hayden, antydet at informasjonsmengden og ikke tilgangen til signalene er hovedproblemet. Samtidig la han til at arbeidet med å utvikle avanserte, automatiske systemer for å sile meldinger etter innhold, vil føre fram.
Artiklene i Wall Street Journal og The New Yorker gir begge et motsigelsesfullt inntrykk av NSA. Bildet av teknologisk etterskudd, underbudsjettering og personalproblemer står i kontrast til milliardbevilgningen til USS Jimmy Carter og Haydens teknologioptimisme. Problemene kan være reelle. På den andre siden kan lekkasjene også være regissert for å nedtone inntrykket av NSAs allmektighet, i en tid da Echelon utløser diplomatiske problemer mellom USA og Europa.
