Reinås-utvalget skriver at UD ikke hadde nok telefoner eller PC-er, og at viktige opplysninger fra pårørende ble notert på løse lapper.
Det står blant annet i rapporten:
«De som ble satt til å betjene publikum, fikk mangelfull innføring i arbeidet. Det fantes ikke noe system eller skjema over hva som skulle registreres, og det var ingen ledelse som hadde innsikt i bruk av dataverktøy.»
_logo.svg.png){kind=logo}
«Pårørende oppleve at opplysninger de hadde gitt før, enten var gått tapt eller ikke kunne spores. Noen har meldt at de måtte registrere sine savnede opptil 10 ganger.»
«Et informasjons- og støttesenter for pårørende og en telefontjeneste burde ha vært opprettet så snart det ble klart at et større antall nordmenn var berørt.»
Reinås-utvalget er i godt selskap med pårørende og politiet, Forsvaret, hjelpeorganisasjoner, regjering, departement og Storting som mener UDs registreringsarbeid er en skandale.
digi.no omtalte tidligere i år sjokkerte tilreisende og hjelpeorganisasjoner som i katastrofeområdet reagert på UDs mangel på tekniske hjelpemidler. Da telefonlinjene lå nede, hadde de ikke satellittelefoner. De få bærbare PC-ene kunne ikke kommunisere med det sentrale nettverket.
Så mange som 100 anrop ble registrert i løpet av et 15 minutters intervall da tsunami-ulykken inntraff, men omtrent halvparten la på siden de aldri fikk svar, viser telefonlogger.
UD har tidligere etablert et pårørendenummmer (22 24 20 20) i tilfelle en katastrofe, men dette nummeret ble ikke tatt i bruk før over to døgn etter at UD ble underrettet om tragedien. Ingen i UD visste hvordan nummeret skulle aktiveres, og den som kunne det, ble ikke kontaktet før etter to døgn.
