Reinås-utvalget skriver at UD ikke hadde nok telefoner eller PC-er, og at viktige opplysninger fra pårørende ble notert på løse lapper.
Det står blant annet i rapporten:
«De som ble satt til å betjene publikum, fikk mangelfull innføring i arbeidet. Det fantes ikke noe system eller skjema over hva som skulle registreres, og det var ingen ledelse som hadde innsikt i bruk av dataverktøy.»
«Pårørende oppleve at opplysninger de hadde gitt før, enten var gått tapt eller ikke kunne spores. Noen har meldt at de måtte registrere sine savnede opptil 10 ganger.»
«Et informasjons- og støttesenter for pårørende og en telefontjeneste burde ha vært opprettet så snart det ble klart at et større antall nordmenn var berørt.»
Reinås-utvalget er i godt selskap med pårørende og politiet, Forsvaret, hjelpeorganisasjoner, regjering, departement og Storting som mener UDs registreringsarbeid er en skandale.
digi.no omtalte tidligere i år sjokkerte tilreisende og hjelpeorganisasjoner som i katastrofeområdet reagert på UDs mangel på tekniske hjelpemidler. Da telefonlinjene lå nede, hadde de ikke satellittelefoner. De få bærbare PC-ene kunne ikke kommunisere med det sentrale nettverket.
Så mange som 100 anrop ble registrert i løpet av et 15 minutters intervall da tsunami-ulykken inntraff, men omtrent halvparten la på siden de aldri fikk svar, viser telefonlogger.
UD har tidligere etablert et pårørendenummmer (22 24 20 20) i tilfelle en katastrofe, men dette nummeret ble ikke tatt i bruk før over to døgn etter at UD ble underrettet om tragedien. Ingen i UD visste hvordan nummeret skulle aktiveres, og den som kunne det, ble ikke kontaktet før etter to døgn.
