- Det er vanskelig å gjøre det billigere, for det er mye tekst som skal konverteres til data, sier Christian Emil Ore til digi:media.
Som leder for Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, har han budsjettansvaret for det statlige prosjektet til 300 millioner kroner, som skal gjøre den norske kulturarven tilgjengelig over Internett.
Ore har idag 200 mennesker i arbeid for å få prosjektet ferdigstilt. Likevel kan han ikke si nøyaktig når prosjektet vil stå ferdig.
- Vi håper prosjektet vil stå ferdig i løpet av året, sier han.
Til digi:media forteller Ore at det er arbeidskostnadene som utgjør det meste av budsjettet. Av de tre hundre millionene som er satt av til prosjektet, regner Ore med å ha brukt 45 millioner til kvalitetssikring og programvare. Resten går med til 70 fagkonsulenter på universitetsnivå, som i hovedsak dekkes gjennom midler satt av til arbeidsmarkedstiltak.
Ifølge Ore kunne budsjettet vært lavere om arbeidskostnadene ble dekket inn gjennom ordinær lønn istedet for arbeidsmarkedstiltak. Han mener likevel ikke at Dokumentasjonsprosjektet har blitt unødvendig dyrt.
- Telenor brukte 400 årsverk på konverteringsarbeidet med kirkebøkene, så sett i forhold til mengden som skal konverteres til data, kommer vi godt ut.
Blant registrene som skal inngå i Dokumentasjonsprosjektet er Runearkivet, Norsk folkeminnesamling, Norske folkemusikkarkiv, Myntkabinettet og samlingene over norsk språk. Senere vil Dokumentasjonsprosjektet også utbygges til å omfatte andre kultursamlinger.
- Vi får ikke inn hele rikshistorien i første omgang, så vi har konsentrert oss om språket og arkeologi. Det er imidlertid et stort startløft for Norge som kulturnasjon å få dette gjort. Språksamlingene er også et stort løft for Norge som språknasjon. Disse vil utgjøre et unikt grunnlagsmateriale for senere ordbøker, når de er ferdigstilt, sier han.
Det er de imidlertid ikke ennå. Ferdigstilt er derimot digitaliseringsarbeidet med alle hovedkatalogene for de arkeologiske museene. De kan du finne på dokpro.uio.no.
