Umerkelig utskiftning av fasttelefoni

– Jeg har aldri noensinne fått så mange oppringninger fra pensjonistforeninger som etter at vi i 2012 sa at vi ville kutte fasttelefoni i 2017. Selv om leder Berit Svendsen i Telenor Norge sa det skulle være et trygt skifte, har vi nå trukket klørne litt tilbake. Vi kommer til å gjøre dette på en annen måte enn vi sa i 2012, sa Arne Quist Christensen, ansvarlig for planlegging av teknologiskiftet hos Telenor, i et foredrag under Tekna teleforum i Trondheim fredag 9. januar.

Bakgrunnen for beslutningen om å avvikle tradisjonell, kobberbasert fasttelefoni, er dels at produsentene ikke vil levere deler, dels at de som kan teknologien går av med pensjon.

I tillegg er det dyrt å drifte et eget fasttelefoninett. Telenor ønsket heller å erstatte tradisjonell fasttelefoni med bredbåndstelefoni, enten over fiber, koaksialkabler eller mobilnettet.

Ulempen med alle disse erstatningene, er at utstyr må skiftes ute hos sluttbrukerne. Det har imidlertid hele tiden eksistert en litt annen løsning på markedet, gjerne omtalt som «pots i DSLAM». Enkelt forklart settes det utstyr inn i sentralen som forsyner sluttbrukerne med strøm via telefonledningen, samtidig som kommunikasjonen innover i teleoperatørens nett skjer via IP. Det betyr at sluttbrukeren ikke merker skiftet i det hele tatt.

Ber om tilbud nå

Til Inside Telecom forteller Christensen at Telenor nå har ute en forespørsel hos leverandørene om leveranse av denne type utstyr. Det er fortsatt ikke bestemt om Telenor skal ta det i bruk. Men etter stormen på kundeservice og i massemediene etter kunngjøringen om å kutte ut tradisjonell fasttelefoni, ser han at en slik løsning ville fjernet mange bekymringer.

Den type utstyr det her er snakk om, kan enten plasseres inn i DSLAM-er som et kort, eller frittstående i sentralen. Det siste har, etter det vi forstår, den fordelen at det ikke hindrer bruk av ny teknologi for bredbånd over kobber fra DSLAM-ene.

– Hvis vi hadde startet med å bygge et telenett i dag, ville vi nok gått for ett fibernett og ett mobilnett, med ulike tjenester på Internett på toppen. Dessverre har vi mange gamle tjenester, og det er ikke gjort over natten å få kundene over på nye løsninger. Vi har holdt på med oppgraderinger av nettet i 160 år, og kommer helt sikkert til å modernisere nettet i 150 år til, sa Christensen.

Kjenner ikke bruken av linjene

En av utfordringene for tradisjonell kobberbasert fasttelefoni, er at Telenor ikke har oversikt over hva abonnentene bruker linjene til. Eksempelvis er det kommunene som vet hvilke abonnementer som går til trygghetsalarmer.

– Vi ser at utfasing av fasttelefoni er en lang prosess, der kommunikasjon med brukerne i ett bestemt geografisk område må være god. Vi har fått overraskelser når det gjelder hvor mye alarmtjenester som faktisk brukes, sa Christensen, som kunne fortelle at gjennomsnittsalderen på fasttelefoniabonnentene nå er på 67,9 år.

I løpet av første halvår vil Telenor avgjøre om de vil ta i bruk «pots i DSLAM»-teknologien for å modernisere fasttelefoninettet, uten endringer for mange av de gjenværende 726.000 kundene. Enkelte steder, der kobbernettet ikke har god nok kvalitet, vil det være behov for overgang til fiber, koaksialkabler eller mobilnett.