Unisys Norge: Lønnsomme tjenester og fete tjenere

For å markere det definitive bruddet med 1990-tallets underskuddstradisjon, har Unisys Norge bestemt seg for å offentliggjøre sine løpende kvartalstall.

Unisys er blant de internasjonale IT-selskapene som reorganiseres oftest. Men det er først de siste omkalfatringene, ledet av dagens toppsjef Lawrence Weinbach, som virkelig har ført fram. I den store sammenheng er Unisys Norge er forholdsvis liten operasjon, men også her har det skjedd mye det siste året.

- I fjor hadde vi 60 ansatte og tapte 16,5 millioner kroner av en omsetning på 90 millioner, forteller administrerende direktør Ivar Olsen i Unisys Norge.

- Vi så i fjor sommer at det bar fullstendig galt av sted, og satte i verk tiltak.

Tiltakene var ikke udelt smertefrie. Staben i år er halvparten av fjorårets. 12 millioner av fjorårets underskudd tilskrives det det kostet å få annenhver medarbeider til å slutte. Resten av underskuddet skyldes avskrivninger knyttet til håpløse nedarvede prosjekter. Men det var fortsatt et problem at den moderne delen av driften ikke ga overskudd.

Redningen ble Color Air. Den nye utfordreren til SAS og Bråthens lot seg overtale til å undertegne en kontrakt for et flybookingsystem. Unisys Norge gjorde mesteparten av arbeidet i fjor høst, og bokførte inntektene i første kvartal i år. Det ble 20 millioner i omsetning, og et driftsresultat på 5,1 millioner kroner.

- I annet og tredje kvartal måtte vi arbeide mye en ny struktur rundt våre PC-leveranser, sier Olsen. - Unisys sluttet med egenproduserte PC-er, og inngikk en avtale med Hewlett-Packard for å dekke alt fra bærbare og stasjonære PC-er til rimelige tjenere. Fra juni til i dag har vi arbeidet med å få på plass bestillingssystem og logistikk i forhold til HP.

Denne nødvendige ressursbruken merkes på omsetningen: 15,1 millioner kroner i annet kvartal, 13,5 millioner i tredje. Men overskudd ble det likevel, henholdsvis 1,4 og 3,6 millioner kroner. Hittil i år er omsetningen 48,5 millioner kroner og driftsresultatet 10,1 millioner.

- Nå er apparatet på plass, mener Olsen.

- Unisys Norge er ikke lenger den store leverandøren av stormaskinsystemer. To tredeler av omsetningen vår er innen verdiøkende tjenester. Ved siden av bookingsystemet har vi et velprøvd publiseringssystem for aviser. Det vil bli ny framgang i omsetningen i fjerde kvartal.

Tjenesteavdelingen i selskapet teller 17 kompetente folk, med sertifikater fra Novell, Microsoft (spesielt NT), Cisco og Bay. En spesialitet er å hjelpe organisasjoner til å bytte fra Novell til NT. Her bygger Unisys på solid egen erfaring. Konsernets interne nettverk, med 35.000 ansatte i 115 land, har nettopp gjennomgått denne migreringen.

Seybold-publikasjonen Seybold Report on Publishing Systems betegner Unisys som den nye kraften innen avissystemer. Systemet er solgt til 100 aviser i USA og Europa, med opplag fra 2000 til 4,5 millioner (The Sun). Tor Trøan har ansvaret for systemet i Norge.

- Her i landet har vi arbeidet med dette systemet siden i fjor. Vi er i dialog med rundt 15 norske aviser. Fem medarbeidere i Oslo er under opplæring i systemet. Avissystemet er det raskest voksende applikasjonsområdet i hele konsernet, sier Trøan.

Markedsføringen her i landet rettes først og fremst mot mellomstore aviser. Systemet kjøres på Intel-basert maskinvare. En viktig egenskap er muligheten til å kjøre flere aviser på samme system. De fire største Murdoch-avisene i London deler ett system, selv om de er harde konkurrenter. I Frankrike er det et tilfelle der 26 ulike publikasjoner deler samme system. Trøan forventer de første kontraktene i Norge i løpet av første kvartal 1999.

På maskinvaresiden konsentrerer Unisys Norge seg om store tjenere, definert som de med fire prosessorer og oppover. Markedsføringen legger vekt på at en Unisys NT-tjener med fire prosessorer har et bedre forhold mellom pris og ytelse enn "ledende Unix/RISC-systemer". Dokumentasjon om dette finnes på Unisys' nettsted.

En annen påstand som skal være dokumentert, er at slike fete tjenere, brukt i "tynn klient"-løsninger, bidrar til en ytterligere kostnadsreduksjon.

Til toppen