En høringsuttalelse konkluderer med at Venezuela og India har bedre elektroniske valgløsninger enn Universitetet i Oslo. Systemet ble denne uken brukt i dekanvalget ved Teologisk fakultet.
Systemadministrator Petter Reinholdtsen ved Universitetet i Oslo (UiO) påpeker i en kronikk i Universitas at internettløsningen, som ble brukt for første gang ved dekanvalget på Teologisk fakultet 16. til 17. oktober, verken er nøyaktig, hemmelig eller etterprøvbar.
Som leder av Norwegian Unix User Group (NUUG) har han sammen med Elektronisk Forpost Norge (EFN) skrevet en høringsuttalelse som konkluderer med at det elektroniske systemet ikke følger demokratiske krav:
_logo.svg.png){kind=logo}
- Stemmene kan knyttes til brukerkontoer.
- Resultatene kan endres av «utro ansatte».
- Systemet er ikke etterprøvbart.
– Når forutsetningen er at valget skal være nettbasert og fungere på web, kaster en jo ganske mange prinsipper for demokratiske valg på båten. Valgsystemer skal ikke være avhengige av enkeltpersoner, påpeker han.
Reinholdtsen får støtte fra EFN-leder Thomas Gramstad.
– Det er underlig at en så profesjonell bedrift som Universitetet ikke har satt seg godt nok inn i de tekniske løsningene, sier Gramstad. Han mener det burde være bedre rutiner for å sikre de demokratiske grunnprinsippene.
IT-direktør Arne Laukholm ved Universitetets senter for informasjonsteknologi er uenig i kritikken av systemet.
– Vi mener at valgsystemet ved UiO er tilstrekkelig sikkert, og at det dekker universitetets behov, sier han.
Laukholm innrømmer at løsningen kan være kontroversiell, siden et lite antall mennesker i enkelte faser vil kunne kontrollere resultatet. Han mener det tilsvarer den tillit man vanligvis viser et tellekorps, og oppfatter løsningen som sikker, stabil og kostnadseffektiv. I tillegg mener Laukholm systemet styrker demokratiet.
– Jo flere som stemmer, desto bedre blir demokratiet, sier han.
