Den oppgraderte og utvidede utgaven av den sveitsiske superdatamaskinen Piz Daint har klatret helt opp på en tredjeplass blant verdens kraftigste, kjente superdatamaskiner.
Den oppgraderte og utvidede utgaven av den sveitsiske superdatamaskinen Piz Daint har klatret helt opp på en tredjeplass blant verdens kraftigste, kjente superdatamaskiner. (Bilde: CSCS)

Top500 Supercomputer Sites

USA skjøvet ned fra superdatapallen

Sveitsisk kraftplugg baner seg fram.

For første gang siden november 1996 er ingen av de tre kraftigste, kjente datamaskinene i verden amerikanskeid. I den nye «Top500 Supercomputer Sites»-listen, som kom i denne uken, er det fortsatt de to kinesiske systemene Sunway TaihuLight og Tianhe-2 som ligger på topp. Men amerikanske Titan har blitt skjøvet ned til fjerde plass av sveitsiske Piz Daint, som har blitt oppgradert og utvidet.

I løpet av det siste året har store deler av Cray-systemet Piz Daint hos Swiss National Supercomputing Centre blitt skiftet ut. Det betyr at antallet prosessorkjerner nå er på 361 760, mens antallet var på 115 984 for et år siden. Den målte maksimalytelsen har blitt mer enn tredoblet, fra 6,271 petaflops til 19,59 petaflops. En petaflops er det samme som en million milliard flyttallsoperasjoner per sekund. 

Noe av ytelsesøkningen skyldes at systemet har blitt utstyrt med ytterligere Tesla P100-grafikkprosessorer fra Nvidia.

Samtidig skal effektbehovet til systemet bare ha økt fra 1,75 megawatt til 2,27 megawatt.

Les også: Europa skal bli ledende på superdatamaskiner

USA og Kina på toppen

Selv om USA ikke lenger har noen pallplassering i listen, er landet fortsatt ledende når det gjelder antallet superdatamaskiner på listen, med 169. Fem av disse er blant topp ti. 

Men Kina ligger litt bak med 160 superdatamaskiner på listen. Dette er likevel færre enn i forrige utgave av listen, som kom i november 2016. Da hadde begge land 171 systemer blant de 500 på listen. På tredjeplass finner vi Japan, med 33 superdatamaskiner som er med i listen. 

Treg vekst

Den samlede regnekraften til alle de 500 systemene på listen har vokst til 749 petaflops. Dette er 32 prosent mer enn for et år siden. Dette høres kanskje mye ut, men historisk har økningen i gjennomsnitt vært på 185 prosent per år. 

Intels prosessorer dominerer stadig mer i superdatamaskiner, selv om 91 systemer på listen også er utstyrt med GPU-er (grafikkprosessorer). Det er bare 36 av superdatamaskinene som ikke er utstyrt med Intel-prosessorer. De fleste av disse, 21 systemer, benytter i stedet IBM Power-prosessorer. 

Det mest energieffektive systemet i listen er en temmelig ny, japansk superdatamaskin kalt TSUBAME 3.0. Denne leverer en regnekraft på 14,11 gigaflops per watt. Rangert etter målt regnekraft, ligger systemet på 61. plass.

Fram

Norges nyeste superdatamaskin, Fram, er med på listen for første gang. Den har en målt maksimalytelse på 953,6 teraflops, noe som holder en 153. plass på listen. I Norden har både Finland og Sverige superdatamaskiner som leverer godt over 1 petaflops og som er med i topp 100-delen av listen.

Les mer om Fram: Slik blir Norges største superdatamaskin

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)
Til toppen