BEDRIFTSTEKNOLOGI

- USAs Internett-initiativ truer Europa

På den internasjonale konferansen om teknologi og utdanning i Oslo (ICTE) gikk David Nelson fra energidepartementet i Washington gjennom Internett-initiativene NGI og Internet2. - Hvis ikke Europa nedkjemper sine røveraktige teleselskaper, vil vi bli liggende håpløst etter, sier professor Rolf Nordhagen.

Eirik Rossen
11. aug. 1997 - 17:40

Nelson er fulltidsengasjert i det ene av amerikanernes to store prosjekter som skal legge grunnlaget for framtidens Internett: Next Generation Internet eller NGI, som er et initiativ fra Clinton-regjeringen. Det andre prosjektet stammer fra universitetsmiljøene og er kjent som Internet2.

I begge tilfeller dreier det seg om nasjonale desentraliserte prosjekter som engasjerer mange ulike miljøer, også i industrien. Regjeringen i Washington ønsker å bevilge 100 millioner dollar direkte til NGI i budsjettåret 1997-1998.

- De to initiativene overlapper hverandre noe, forteller Nelson. - Det de har felles, er forskning i mer avanserte nettverk, med testing, tjenester, protokoller og andre former for mellomvare, samt framtidens applikasjoner. Spesielt for NGI er forskning på svært raske nett, opptil 100 gigabiter per sekund. Særfeltet til Internet2 er arbeid med stabile produksjonsmiljøer.

Formålet med NGI er å legge grunnlaget for nettverk som er opptil 1000 ganger så raske i praktisk bruk som dagens Internett, og å skissere og utprøve anvendelsesområder for slike forbindelser. Nelson understreker at programmet ikke er spesielt langsiktig. Varigheten er fem år, og prosjektet startet i fjor. Internet2 knytter allerede sammen nesten alle de større universitetene i USA, og en stor del av de mindre. Formålet her er særlig knyttet til å gjenetablere de avanserte forskningsmiljøene som i sin tid skapte Internettet, og legge grunnlaget for en ny generasjon med applikasjoner.

- I NGI er vi i ferd med å kople de første nettverkene sammen, sier Nelson. - I oktober vil vi ha den første spesielle applikasjonen på plass. Forsøkene med flere gigabiters samband mellom sluttbrukere skal innledes innen to år. I Internet2 kommer de første "gigapops", altså noder med forbindelser med hverandre på minst én gigabit per sekund, til å være klare i løpet av noen få måneder. På applikasjonssiden vil det holdes en egen konferanse med deltakere fra både NGI og Internet2 i september.

Begge initiativene vil gi deltakende forskere anledning til å leve i framtida, slik at de kan utvikle teknologi og anvendelser og selv erfare hvilke fordeler høyhastighetsnettverk kan gi.

- Det er hovedsakelig fem teknologiområder som vil bli berørt: tjenestekvalitet mellom sluttbrukere, rikere protokoller og tjenester, personvern og autentisering, styring og administrasjon, samt båndbredde, forteller Nelson. - Særlig spørsmål knyttet til tjenestekvalitet går igjen i svært mange mulige anvendelser.

Tjenestekvalitet dekker blant annet begreper som reservert båndbredde og varierende prioritet.

- I fjernundervisning over Internett i dag, er audioforbindelsen tilbake fra studentene et særdeles svakt punkt. Du kan ikke stole på at lyden kommer fram. I min erfaring er det sikrest å kjøre en telefonkonferanse samtidig med at selv undervisningsprogrammet formidles over nettet.

Et annet eksempel er at det er dyrt å øke båndbredden for å ta topper som opptrer forholdsvis sjeldent. Følgelig er det hensiktsmessig å utvikle teknologi som kan utnytte hele båndbredden langt mer effektivt. Potensialet til "delte virtuelle miljøer" over Internettet - til både forskning, undervisning og uformelt faglig samvær - er helt avhengig av at denne utfordringen kan møtes.

Dette er forskning som knapt er satt på dagsorden utenom USA.

- Gjennom ESnet er det muligheter for ikke-amerikanere å knytte seg til initiativene, sier Nelson. - Det jeg anbefaler, er at interesserte forskningsmiljøer henvender seg til sine regjeringer. Europeere og andre kan ikke vente noen amerikansk subsidiering. Men de som kan bidra til å styrke prosjektenes internasjonale orientering, vil selvsagt være velkomne.

- Disse to initiativene utgjør en alvorlig utfordring til Europa, understreker professor Rolf Nordhagen ved USIT, Oslo-universitetets senter for informasjonsteknologi. - Vi må stå sammen og nedkjempe røverpolitikken til våre televerk. Greier vi ikke dette, vil amerikanerne ta over alle applikasjonene. Dagens Microsoft-dominans vil bare være småtteri i forhold til det vi kan ha i vente.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra