Uten en tråd

Sist uke gikk det opp for mange millioner amerikanere hvor avhengige de var blitt av kommunikasjonssatellitter, da alle mulige slags tjenester - fra værmeldinger til det å betale med kredittkort - ikke lenger lot seg gjøre.

Det hele dreier seg ganske enkelt om en singalstråle fra Galaxy IV som alltid må vende mot Jorden, eller nærmere bestemt Nord-Amerika, for at de tjenestene satellitten formidler skal være mulige å utføre. Normalt ville strålen alltid peke mot Jorden, men en datafeil om bord i satellitten gjorde at den begynte å bevege på seg. I og for seg helt normalt for satellitter, for de står jo ikke helt i ro, men denne gangen sviktet også systemene som skulle sørge for at satellitten korrigerte bevegelsen. Resultatet ble at signalstrålen nå peker en helt annen retning enn mot Jorden.

Følgen er at alle som hadde basert seg på at denne satellitten skulle fungere nå må finne på noe annet. Men det er lettere sagt enn gjort. Normalt skal det være mulig å finne alternativ satellitt-kapasitet, eller i verste fall flytte en annen satellitt til en ny posisjon. Men det å overføre tjenester til alternative satellitter tar tid.

I mellomtiden må meteorologer vente på sine satellittbilder, nyhetssendinger får ikke seere fordi distribusjonen ikke fungerer, mange som vil ringe oppdager at de ikke kommer fram, folk med kredittkort merker at de plutselig ikke får betalt fordi transaksjonen formidles via en satellitt som ikke fungerer. Men det som først og fremst fikk oppmerkomhet i USA var at Galaxy-feilen resulterte i at så mange som 90 prosent av landets 45 millioner personsøkere ikke lenger mottok beskjeder.

Svikten i Galaxy IV karakteriseres som den mest alvorlige kommunikasjonskollaps i moderne satellittkommunikasjon. Den minner oss først og fremst på hvor sårbare vi er, nettopp fordi så mye i vår hverdag baseres på et fungerende nett av kommunikasjonssatellitter.

For oss i Norge er det kanskje en trøst at vi ikke merket noe særlig til det som skjedde, med unntak av de som skulle sende en personsøkerbeskjed til USA. Men det kan lett endre seg.

Telenor er et av de selskapene som sier at de skal være en av de største innenfor satelittkommunikasjon i verden. Selskapet følger opp med milliardinvesteringer, som det ikke er noe problem å støtte så lenge det går bra. Men hva skjer den dagen en av Telenors satellitter mister forbindelsen med Nittedal jordstasjon? Sjansen er riktignok svært liten for det, og i hvert fall to av Telenors egne satellitter (inkl. Thor III som etter planen skytes opp i juni) er av en type som ikke har opplevd alvorlige feil de siste 20 årene.

Men dette sa en også om Galaxy-satellittene, som heller ikke har sviktet tidligere...

Satellittkommunikasjon kommer som en følge av et stadig større krav til at teletjenester og andre elektroniske tjenester skal bli billigere, bedre og ha større dekningsområde. Det er en del av den økonomiske utviklingen. Satellitter vil bli en mulighet for å gi de områder i verden som i dag ikke har faste telenett, til å få heldekkende telenett uten store investeringer. Egne satellittelefoninett er etablert - eksempelvis Iridium - og flere er underveis. De fleste nye TV-kanaler distribueres via satellitt, enten direkte til mottakerens parabolantenne, eller via et kabelnett.

Så får vi kanskje bare akseptere at vårt stadig større behov for teletjenester, også innebærer en risiko for at vi kan miste tjenestene, om enn kanskje bare for noen dager.

Til toppen