Olaug Råd er programkoordinator i Verdikt som i år skal utlyse 200 millioner kroner til IKT-forskning.

Utlyser 200 millioner kroner til IKT-forskning

Olaug Råd er koordinator i Norges forskningsråds program Verdikt.

Verdikt står for «kjernekompetanse og verdiskapning i IKT», og er Norges forskningsråds program for å fremme innovasjon og økt verdiskaping i norsk IKT-næring, og i nærings- og samfunnsliv for øvrig. Hensikten er å bidra til å gjøre Norge til et «foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon og samhandling.

Verdikt koordineres av Olaug Råd.

– Verdikt vil i år utlyse rekordstore 200 millioner kroner til IKT-forskning, ikke minst for å stimulere næringslivets satsning på IKT-forskning i en tid hvor internasjonale konjunkturer er krevende og omstilling og investering i fremtidig verdiskaping er helt nødvendig, sier Råd, i en pressemelding sendt ut av forskningsrådet.

Pressemeldingen viser ellers til en undersøkelse gjennomført av Perduco for forskningsrådet, blant et representativt utvalg på 2000 norske bedrifter i mars og april i år.

Undersøkelsen kartlegger norske bedrifters syn på IKT-næringen og på behovet for forskning innen IKT.

Olaug Råd er programkoordinator i Verdikt som i år skal utlyse 200 millioner kroner til IKT-forskning.
Olaug Råd er programkoordinator i Verdikt som i år skal utlyse 200 millioner kroner til IKT-forskning.

Konklusjonen er at andre bransjer betrakter IKT som en viktig bransje for dem, og at norske bedrifter flest oppfatter at det er viktig for norsk samfunnsutvikling generelt at det forskes i IKT i Norge, primært innen tjenester og programvare, men også innen maskinvare.

  • 84 prosent av norske bedrifter mener at IKT er et viktig verktøy i bedriften.
  • 76 prosent oppgir at utvikling av nye IKT-løsninger blir stadig viktigere for konkurransekraften i egen bransje.
  • 71 prosent av bedriftslederne mener det er viktig for deres bedrift at det drives IKT-forskning i Norge.

– Dette er en oppsiktsvekkende entydig tilbakemelding fra et samlet næringsliv og en bekreftelse på at vi ikke bare kan kjøpe IKT fra utlandet. Selv blant eksportbedriftene som opererer internasjonalt, mener tre av fire bedriftsledere at det er viktig for deres bedrift at det drives IKT-forskning i Norge, sier Råd.

  • 65 prosent av norske bedriftsledere oppfatter norsk næringsliv som internasjonalt konkurransedyktig innen IKT. 11 prosent er uenig i dette, mens 24 prosent svarer vet ikke. Spesielt eksportbedriftene og de største bedriftene fremhever Norges konkurransekraft innen IKT.
  • 22 prosent av norske bedrifter oppgir at de investerer i innovasjon, forskning og utvikling (FoU) innen IKT. Det er i typiske byfylker som Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag at flest bedrifter satser på nye IKT-løsninger. Bransjemessig leder tjenesteytende næringer an, fulgt av industrien. Primærnæringene og bygge- og anleggssektoren ligger etter.

– Det er slående at IKT-forskning og innovasjon i så stor grad foregår over hele landet og i alle bedriftsstørrelser, sier Råd.

  • 84 prosent av bedriftene som investerer i IKT-forskning mener det først og fremt må fokuseres på tjenester og programutvikling.
  • 44 prosent mener forskning i maskinvare er viktig.

Bedriftene som investerer i IKT-forskning har et stort behov for kompetanse. Tre av fire sier de er avhengig av folk med spesialkompetanse, hver femte trenger folk med doktorgrad innen IKT. Råd anslår at et sted mellom fem og ti tusen norske bedrifter ønsker doktorgradskompetanse innen IKT.

    Les også:

Til toppen