JUSS OG SAMFUNN

Utvider «retten til å bli glemt»

– Ikke nok med de nasjonale søkesidene, mener datatilsynene i EU.

Gruppen av nasjonale datatilsyn i EU krever at «retten til å bli glemt» også må gjelde .com-utgavene av søketjenestene.
Gruppen av nasjonale datatilsyn i EU krever at «retten til å bli glemt» også må gjelde .com-utgavene av søketjenestene. Bilde: digi.no
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
27. nov. 2014 - 09:39

Den europeiske «retten til å bli glemt» av søkemotorer er omdiskutert, både i og utenfor Europa. Denne uken har Artikkel 29-gruppen (WP29), som består av medlemmer fra de enkelte EU-landenes datatilsyn og personvernmyndigheter, kommet med nye retningslinjer hvor det blant annet går fram at det ikke er tilstrekkelig at de aktuelle lenkene kun fjernes fra de nasjonale, europeiske sidene til søketjenestene. Lenkene må heller ikke være tilgjengelige ved søk etter den berørte personen på .com-utgavene av tjenester som Google og Bing.

Det er enkelt for brukerne å velge for eksempel google.com i stedet for google.no, og mange gjør nok alltid dette. I så fall undergraves effekten av avlistingen, mener Artikkel 29-gruppen.

– WP29 mener at avlistingsavgjørelsene må implementeres på en slik måte at de garanterer en effektiv og fullstendig beskyttelse av personers datavernrettigheter og at EU-loven ikke kan omgås, skriver gruppen i en pressemelding.

Det er ikke nevnt i pressemeldingen at de aktuelle søkeresultatene også må fjernes globalt. Det er fullt mulig for søketjenestene å filtrere resultatene basert på hvilket land søkeren befinner seg i, uavhengig av hvilket domene som benyttes.

Der understrekes i pressemeldingen det at lenkene fortsatt vil være tilgjengelige i søketjenestene dersom man benytter andre, relevante søkeord enn navnet på personen som ønsker å bli glemt av søkemotorene.

Det er ventet at de nye retningslinjene vil bli offentliggjort i dag. Dersom Google og andre søketjenester ignorerer dem, risikerer de rettslig forfølgelse innen hver av medlemsstatene, muligens også sanksjoner.

Varsling av kildene

Et annet stridsspørsmål er den varslingen i alle fall Google har gjort til nettaviser og andre nettsteder som har blitt berørt av avlistingen. Isabelle Falque-Pierrotin, som leder det franske datatilsynet, sier til Reuters at en slik varsling i alle fall ikke skal være obligatorisk.

– Det er ikke juridisk grunnlag for rutinemessig videreformidling fra Google eller andre søkemotorer, til redaktører. Det kan i noen tilfeller være nødvendig, men ikke som en rutine og ikke som en forpliktelse, sier Falque-Pierrotin.

Tilsynsmyndighetene i noen land har tidligere kritisert Google for denne varslingen, som har gjort det mulig for blant annet aviser å publisere de samme artiklene på nytt, for eksempel ved å bruke en annen URL. I alle fall britiske aviser har benyttet slike muligheter, mens de samtidig har klaget høylytt på hele ordningen.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.