Jeg antar at alle som jobber innen finansbransjen ønsker at aksjeomsetningen skal øke på Oslo Børs. Det er neppe noen tvil om at økt omsetning fører til en riktigere prising av selskapene - i tillegg til å gjøre børsen mer attraktiv og spennende.
Men én ting er sikkert: Handelsreglene til Oslo Børs bidrar ikke i positiv retning. Der står det svart på hvitt at den såkalte 'spreaden' - det vil si forskjellen på kjøper- og selgerkurs - skal være minst 50 øre når aksjekursen passerer 50 kroner. Er den under 50 kroner er det "tillatt" med en spread på ti øre. Tor Arne Olsen, informasjonskonsulent ved Oslo Børs, bekrefter disse reglene overfor digitodays søstepublikasjon Aksjeforum:
- Dette er regler som er skrevet i våre handelsregler, og kalles 'ticksize'. Minimum ticksize skal være ett øre for aksjer som har en kurs på 9,99 kroner eller mindre, den skal være ti øre for aksjer mellom ti og 49,99 kroner, femti øre for aksjer over 50 kroner og én kronerfor aksjer som omsettes over 1000 kroner, sier Olsen til Aksjeforum.
Dette er forklaringen på at to av Oslo Børs' mest omsatte aksjer, Telenor og Statoil, har vidt forskjellig spread. Mens Telenor ofte har en spread på bare ti øre, har Statoil femti øre.
-
Du kan lese om hvorfor forskjellen mellom kjøper-
og selgerkurs er en vesentlig kostnad her: - En traders verste fiende
Den som hevder at dette ikke har noen betydning for likviditeten i aksjen, har neppe handlet aksjer før.
Faktisk er denne store spreaden en gullgruve for meglerne. Mer eller mindre alle meglerhus handler på egen bok og kan profittere på å kjøpe på kjøperkurs og selge til selgerkurs (som en del av egen trading på bok der megleren faktisk tar risiko som "market maker", men må ikke forveksles med uetiske ting som "skjæring"). Kjøper meglerhuset en post på 50.000 aksjer i Statoil til kurs 70,- kroner og selger den videre til kunden på kroner 70,50 bokfører meglerhuset en gevinst på 25.000 kroner i tillegg til kurtasjen. Var spreaden ti øre ville gevinsten "bare" vært 5.000 kroner. Husk at meglerne har en mye større oversikt over antall aksjer som er på kjøp og salg enn hva kunden har og kan profittere på spreaden. Ofte er det bare et lite utvalg som legges ut i ordreboken til alles påsyn (som alle kan få tilgang til - mot et lite gebyr, selvfølgelig).
Det er en gåte at reglene tilsier denne ticksizen, i hvert fall sett fra forbrukernes side. Det er mulig det finnes gode grunner til denne minimumsregelen, men fra en investors eller traders synspunkt er det alt annet enn gunstig. La oss håpe at regelen er en anakronisme fra 80-tallet. I hvert fall er det ikke oppgitt noen begrunnelse i handelsreglene.
Dette regelverket er faktisk et stort hinder for å øke likviditeten på Oslo Børs. La oss vise dette med et eksempel:
Freddy fra Holmlia skal kjøpe 10.000 aksjer i Statoil. På dataskjermen viser kjøperkursen 70 kroner, mens selgerkursen viser kroner 70,50. Freddy tror at dette er et godt kjøp og tror aksjen står foran et løft. Men Freddy tør ikke å kjøpe på selgerkurs fordi aksjen er sist omsatt til 70 kroner (og Freddy må betale 70,50). I stedet velger han å legge inn en limit-ordre på 70 kroner. Freddy regner ut at han har et "tap" på nesten én prosent hvis han kjøper til selgerkursen (med utgangspunkt i forrige omsatte kurs på 70 kroner). Derfor velger Freddy det sikre og legger inn limit-ordre. Hvis bare spreaden var på ti øre, tenker Freddy...
Hadde for eksempel Statoil hatt en spread på ti øre, øker det mulighetene for trading. Da kan du faktisk spekulere i en oppgang på femti øre hvis du er trygg på at du kan selge ut med et tap som er mindre (dette er ikke noe annet enn risk/reward). Tilbøyeligheten til å kjøpe og selge er ganske enkelt større jo lavere spreaden er.
Det er innlysende at spreaden betyr mye for likviditeten. I en likvid aksje som Statoil ville spreaden garantert vært mindre om det var muligheter for dette.
