Bjørn Erik Thon er direktør i Datatilsynet.
Bjørn Erik Thon er direktør i Datatilsynet. (Foto: Åsa Mikkelsen)
EKSTRA

Ny etterretningslov

– Vanskelig å klemme dette monsteret av en lov innenfor menneske­rettighetene

Datatilsynet med sylskarp kritikk under personverndebatt.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

OSLO (digi.no): Det var lite entusiasme å spore under de erverdige lysekronene på Gamle Logen onsdag forrige uke. Den norske dataforening inviterte til debatt om det de mener vil gi oss «et av Europas strengeste overvåkingsregimer» – Forsvarsdepartementets forslag til ny etterretningslov. 

Under navnet «tilrettelagt innhenting» (tidligere digitalt grenseforsvar) går nemlig det nye forslaget vesentlig lenger enn tidligere antydet. 

– Dette er den skarpeste kniven i verktøyskuffen. Et ekstremt invaderende tiltak, sier Bjørn Remseth, nestleder i Elektronisk Forpost Norge, fra scenen. 

En slik «tilrettelagt innhenting» vil innebære at kommunikasjon over landegrensen kan lagres, analyseres og benyttes som et ledd i bekjempelsen av trusler mot landet. I praksis er nesten alle nordmenns kommunikasjon innom minst ett datasenter i utlandet.

– Jeg tror det blir svært vanskelig å klemme dette monsteret av en lov innenfor menneskerettighetene, spår Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet fra podiet. 

Går lenger enn Lysne II

Hva tiltaket går ut på i praksis er det imidlertid vanskelig å vite. Vag ordbruk i lovforslaget gjør at selv Datatilsynet famler i blinde.

– Er den demokratiske kontrollen tilstrekkelig?

– Overhodet ikke. Det er et stort tankekors, sier Thon, og viser til det han mener er en svært kort høringsfrist for et såpass omfattende lovforslag.

Det var i lite begeistring for det nye lovforslaget under debattmøtet i regi av Den norske dataforeningen onsdag denne uken. Foto: Eirik Tangeraas Lygre

Et sentralt punkt i debatten er tilretteleggingsplikten. For at E-tjenesten skal få innsyn, er det en forutsetning at private aktører legger til rette.

Men forslaget går vesentlig lenger enn Lysne II-utvalget anbefalte.

Den gang var det kun aktører som eier og drifter fiberkabler som ble omfattet. Nå er det alle som «omfattes av ekomloven §1-5 nr. 16 og tilbydere av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester som er tilgjengelige for allmennheten». 

– Er det kun teleoperatører som rammes her, eller er det også aktører som finn.no, spør Thon. 

Frykter nedkjølingseffekt

Blant bekymringene er faren for en såkalt «nedkjølingseffekt»: At overvåking gjør at folk legger bånd på seg i sin kommunikasjon og innhenting av informasjon.

– En konsekvens av overvåking er at det har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Overvåking vil for de fleste gi en følelse av ubehag, og innebærer at folk sensurerer seg selv eller unnlater å kommunisere.

– Jeg synes departementet undervurderer farene ved dette, sier Thon.

Under debattmøtet til Den norske dataforeningen onsdag rettet direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon krass kritikk mot forslaget til ny etterretningslov. Foto: Eirik Tangeraas Lygre

Det er spesielt kravet om at tilretteleggingspliktige skal «sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller lignende kryptering som tilbyder kontrollerer» som skaper bekymring.

Hva dette egentlig innebærer blir spekulasjon.

Men mange frykter at det kan åpne for bakveier inn i for eksempel meldingstjenester som Messenger og Whatsapp.

Og man frykter at ikke bare teleselskaper, men også aktører som Finn.no, vil måtte oppgi ukryptert data.

– Faren er at du slutter å stole på banken din. På legen din. Fordi de har påbud om dekryptering, uttales det fra panelet.

Utilstrekkelig domstolskontroll

Den store økningen i datainnsamling skal kompenseres med en rekke kontrollmekanismer. Men også dette blir møtt med skepsis.

En del «tilrettelagt innhenting» skal bare kunne skje med domstolskontroll, men dette blir vanskelig når dommere ikke har kunnskap om etterretning, mener Datatilsynet.

– Tidligere har vi sett at 350 anmodninger førte til 350 godkjenninger hos Oslo tingrett. Domstolskontroll finnes med andre ord bare på papiret, understreker Thon. 

Også EOS-utvalget, som fører tilsyn med de hemmelige tjenestene, skal få styrket mandat. Men  utvalget har begrensede ressurser. Om de vil kunne føre tilstrekkelig tilsyn er et åpent spørsmål.

Regjeringen har tidligere gått høyt ut når det gjelder personvern, og snarlig skal en egen Personvernkommisjon starte sitt arbeid. Det burde kommet før dette lovforslaget, er Datatilsynets klare oppfordring:

– Det er kritikkverdig at det ikke er nedsatt en personvernkommisjon før kanskje det mest alvorlige angrepet på personvernet noen gang skal behandles, sier Thon. 

– Strengt nødvendig å innføre tilrettelagt innhenting

– Dette beskrives som tidenes strengeste overvåkingsregime. Er det behov for så sterke virkemidler?

– Dagens trusselbilde og den teknologiske utviklingen gjør det strengt nødvendig å innføre tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.

Det sier Lisa Maria Nordøen, seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet.

– Tiltaket er inngripende, men departementet har lagt avgjørende vekt på de legitime samfunnsbehovene som begrunner tiltaket, sammenholdt med summen av kontrollmekanismer og garantier mot misbruk og vilkårlighet som oppstilles i lovforslaget.

– Blant annet fordi det vil lagres store mengder data, stiller forslaget strenge krav til informasjonssikkerheten hos Etterretningstjenesten, understreker Nordøen.

– Datatilsynet viser til at tidligere domstolskontroll tidligere har godkjent 350 av 350 mulige saker. Det ser ut som domstolskontrollen kun finnes på papiret?

– Departementet er opptatt av å legge til rette for en reell domstolskontroll. Man kan ikke uten videre si at en høy andel av godkjennelser fra domstolen betyr at kontrollen ikke er reell. Dette har sammenheng med den disiplinerende effekten domstolskontrollen vil ha, sier Nordøen.

Meldingstjenester omfattes av tilretteleggingsplikten

– Hvem rammes av tilretteleggingsplikten? Er det kun teleselskaper, eller også ekom-leverandører som finn.no?

– Hvem tilretteleggingsplikten gjelder for, følger av lovutkastet § 7-2. Det er for det første tilbydere som omfattes av ekomloven § 1‑5 nr. 16, det vil si «enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste».

– For det andre gjelder tilretteleggingsplikten for «tilbydere av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester som er tilgjengelige for allmennheten», sier Nordøen. 

– Også aktører som Datatilsynet må erkjenne at de ikke vet hva mange av forslagene i realiteten vil føre til. Mener dere at den demokratiske kontrollen ved denne loven har vært tilstrekkelig, når selv et organ som Datatilsynet famler rundt i blinde?

– Vi registrerer at det er stor interesse rundt lovforslaget, og er glade for alle innspill. Høringen er en viktig del av den demokratiske prosessen. Fristen for høringsinnspill er tirsdag 12. februar, og vi ser frem til å motta flere svar.

– Vi vil lese og vurdere alle innspillene nøye i det videre arbeidet med lovforslaget, avslutter Nordøen.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)
Til toppen