I samarbeid med Universitetet i Agder har Post- og teletilsynet utgitt boka Barn og unge på nett som også kan lastes ned som pdf fra Nettvett.no. Boka gir innspill til lærere og foreldre om hvordan de kan kommunisere nettvett til barn og unge.
Post- og teletilsynet offentliggjør samtidig miniundersøkelsen Foreldres meninger om barnas bruk av Internett (pdf, 8 sider), der 1 021 foreldre med barn i alderen 6 til 16 år svarer på spørsmål om egne barns nettbruk.
Undersøkelsen bekrefter behovet for boka.
Undersøkelsen stadfester at foreldre synes det er positivt at barna bruker nettet, samtidig som de er redde for at barna skal fortelle for mye om seg selv. Nesten ni av ti foreldre tror barna vil betro seg til dem hvis de opplever noe ubehagelig. Men én av fire føler ikke at de har kompetansen de trenger for å lære barna godt nettvett.
Boka kan fungere på flere vis. Den gir en innføring i juridiske forhold om rettigheter til tekst og bilde. Den sammenholder disse rettighetene med virkeligheten på nett. Den viser gjennom konkrete erfaringer hva som kan skje dersom man opptrer uvørent, enten det skjer bevisst eller ubevisst. Den gir innsikt som er egnet til å bedre kompetansen, også til de 75 prosent av foreldrene som mener de vet nok.
Uforsiktig eller uomtenksomt opptreden på nettet kan i verste fall ødelegge ungdomslivet. Foreldre bør vegre seg mot å tro de kan nok. Det utenkelige kan skje, men risikoen kan reduseres hvis man er føre var.
Det er mange gode råd i boka: Bli ikke sint på tolvåringen som presenterer seg som 18-åring i et chatterom, eller på 15-åringen som vil prøve en falsk identitet som erfaren kvinne. Man må forstå, ikke bare advare. Denne setningen fortjener å henges opp som plakat i foreldrerommet: «En generell advarsel mot at det er farlig å chatte med ukjente mennesker, kommer ikke en eneste ungdom til å adlyde.»
Poenget er derfor: «På samme måte som man lærer barna å ikke bli med ukjente voksne inn i skogen eller inn i en bil, kan man snakke om at man ikke skal følge med ukjente mennesker ut av Internett og inn i virkeligheten.»
Boka understreker at det er mye bra på nettet, og rådene for å unngå fallgruver er konkrete.
I det siste kapitlet er det forslag til øvelser, om vonde opplevelser som følge av meldinger, blogger og bilder på avveie, og om nettdiskusjoner som eskalerer til det ugjenkjennelige. De gir anledning til å diskutere typiske erfaringer, også voksne imellom.
