I dag melder mellom 50 og 100 personer seg som nye SOS-barnebyer-faddere i måneden via Internett. Totalt har de hittil i år fått rundt 10.000 nye faddere. I motsetning til tradisjonell fadderverving er bruk av nettet ikke minst kostnadsbesparende. Den vanligste måten å drive fadderverving på er via telefon eller DM-kampanjer (direkte markedsføring), og da kommer blant annet trykke- og portokostnader til.
- Å få faddere gjennom Internett er en billig og effektiv måte å få nye faddere på, sier informasjonssjef Synne E. Rønning i SOS-barnebyer.
- Kostnaden ved å verve en fadder halveres ved bruk av Internett som rekrutteringskanal. Vi har flere ulike avtaler om nettannonsering. Blant annet på bannerannonser hvor vi betaler per fadder som genereres gjennom nettstedet. Vi får også en del faddere som kommer rett inn på siden, disse verver seg der og da, og det koster oss ingenting, sier Rønning.
De annonsører som SOS-barnebyer har avtaler med på nettet, er blant andre SOL, DinSide og Organizer.
Totalt har organisasjonen 54.000 faddere i Norge.
- Vi har fått 10.000 nye faddere hittil i år gjennom tradisjonell verving, og håper at det blir flere før jul. Faddere står for 45 prosent av våre inntekter, og den gjennomsnittlige tiden folk er fadder, er i syv år, opplyser Rønning.
Også den konkurrerende organisasjonen Plan Norge, har satset på nettet. Daglig leder Sandro Parmeggiani tror at de var først ut blant norske organisasjoner i å oppdage nettet som den verdifulle kanalen det kan være.
- Vi har bra erfaring i bruk av nettet til fadderverving. Det som teller for oss, er at kostnadene står i forhold til rekrutteringen, og for nettet har den har vært god. Dette er en fin måte å få kommunisert noe på, få navnet ut og drive rekruttering. Vi var de første av alle til å begynne å bruke nettet på en kommersiell måte når det gjelder fadderverving, påstår Parmeggiani overfor digi.no.
Plan Norge har eksistert i tre i tre år og har vært på nettet i to av dem.
Antall faddere som finner veien til organisasjonen på nettet er han ikke helt sikker på, men han understreker at det er noen hver dag.
- I gjennomsnitt får vi vel et par om dagen via nettet. På markedsføringssiden har vi hatt en kombinasjon av en knapp på SOL og ulik bannerannonsering. Vi har også TV-aksjon én gang i året på TV2. Totalt får vi rundt 1.000 nye faddere fra Internett i året, og i fjor vervet vi om lag 20.000 faddere totalt. Så det er en liten del av totalen. Men samtidig er det et viktig medium, sier Parmeggiani.
Et mål for Plan Norge har vært å få tak i unge mennesker, og det er blant annet på denne bakgrunn at de satset tidlig på Internett.
- Vi synes det er viktig å være der unge er. Vi har villet få unge mennesker interessert i bistandsspørsmål.
Totalt er faddermassen i Norge på rundt 220.000 personer i Norge, ifølge Parmeggiani. Av disse har Plan har 55.000, SOS-barnebyer har 54.000 og Redd Barna noe av det samme antallet.
- I de undersøkelser vi har gjort, tyder det på at vi har et yngre segment enn de andre organisasjonene. I tillegg til å satse på Internett har vi vært tunge med TV2, som i seg selv har en ung profil, sier Parmeggiani.
- Hvordan er nettet mer effektivt til fadderverving enn andre måter?
- Jeg tror det som er sentralt med Internett, er at man må ligge på sider som folk leser, og komme så tidlig som mulig inn i laget av informasjon på nettet. Jeg er ingen internettekspert, men jeg kan noe om kommunikasjon. Det er viktig å finne de sidene der folk er på Internett, sier Parmeggiani.
I motsetning til SOS-barnebyer har ikke Plan Norge noen avtaler om betaling av annonser etter hvor mange "salg" eller "nye faddere" det genererer.
- Vi forhandler hele tiden om ulik annonsering, det kunne vært interessant for oss. Vi har strenge krav til ryddighet i økonomien vår, og alle avtalene vi gjør skal kunne tåle offentlighetens lys, understreker Parmeggiani.
