"
Doonesbury er opprinnelig en avis-stripe, og bærer tydelig preg av det med sin rene, svart/hvite strek, stramme rutestruktur og hyppige punch-lines. Her er det altså lite fantasy, dystopiske framtidsvisjoner og detaljrikt utmalte scener. Derimot er satiren ramsalt, dagsaktuell og ganske så tatt på kornet.
Gjennom et omfattende og ganske innfløkt persongalleri har Doonesbury tatt pulsen på det amerikanske samfunnet siden tidlig 70-tall. Selv har jeg fulgt serien fra ca 1980, den gang hovedpersonen Mike fremdeles var student og bodde i tidsriktig kollektiv. Siden den tid har han mistet illusjonene, solgt seg til et reklamebyrå (ca 1985), mistet jobben etter
krakket (ca 1988), levd fra hånd til munn som frilanser (tidlig 90-tall), blitt gift, far og skilt i den rekkefølgen.
For tiden er han creative director i multimilliondollar software-firmaet som hans nerdete gamle studiekamerat Bernie eier, telependler og prøver å oppdra sin åtte år gamle datter mot et nytt årtusen. (På tross av at det er datteren som må
lære faren å bugfikse PC'en, og ikke omvendt.) Han har nettopp forelsket seg i det unge programmeringsgeniet Kim, som stadig forvirrer ham med sin generasjon E-livsstil, hyppige allnightere foran skjermen og takeaway-pizza til frokost.
Kort sagt: Been there, done that. Men om ikke noe av dette får deg til å trekke gjenkjennende på smilebåndet, kan du i stedet følge eks-ambassadør, gonzo-journalist og dop-eksperimentator Uncle Duke (karakteren er etter sigende basert på den stadig levende gonzo-journalist Hunter S. Thomson), Vietnam og Desert Storm-veteranen B.D., radio DJ'en Mark som nylig kom ut av skapet (naturligvis live, på lufta), eller performance-artisten JJ som for tiden lever på landeveien med en tidligere elsker, inspirert av filmen "Brigdes of Madison County". (JJ er for øvrig Mikes eks-kone og mor til datteren Alex, men jeg skal ikke forvirre deg ytterligere.)
Har du ikke lest Doonesbury før, så anbefales det å begynne med FAQ'en der du får bakgrunn på de forskjellige karakterene og deres historier.
Men jeg advarer: Det er lett å bli hektet!
"
