Makekit - micro:bit-drone

Verdens første micro:bit-drone skal bedre barns teknologiforståelse

Det nyoppstartede selskapet Makekit har utviklet et drone-byggesett som benytter seg av micro:bit.

Air:bit under bygging.
Air:bit under bygging. (Foto: Jonas René Johansen)

Det nyoppstartede selskapet Makekit har utviklet et drone-byggesett som benytter seg av micro:bit.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Den norske startupen for læringsteknologi, Makekit, lanserer det de omtaler som verdens første micro:bit-drone. Dronen kommer som et byggesett, og skal gjøre det gøy for barn og unge å lære om blant annet teknologi.

Dronen, som har fått navnet Air:bit, benytter seg av den lille datamaskinen både på dronen og fjernkontrollen, og barna kan både designe og bygge sin egen ramme, og programmere fjernkontrollen. 

Reparerbar og oppgraderbar

– Det som er unikt i forhold til andre droner som kan bygges og programmeres, er at denne er reparerbar og oppgraderbar.

–Så hvis man ønsker, så kan man utvikle den til sin helt egne drone, med eget design og egen kode, forteller gründer og daglig leder Steinar Holøs.

Makekit sikter seg inn på både skole- og privatmarkedet med dronen, hvor skoleversjonen av byggesettet vil inkludere undervisningsmateriell som sikter seg inn på tverrfaglig undervisning. 

Tverrfaglig undervisning

Holøs og medgründer Henning Pedersen har kun holdt på med Makekit i rundt et halvt år, og offisiell lansering av Air:bit er 21. september.

Steinar Holøs. Foto.
Gründer og daglig leder Steinar Holøs presenterte Air:bit på Maker Faire Bay Area utenfor San Francisco. Foto: Makekit

Da vil det samtidig startes en crowdfunding for å sette igang produksjon i større skala.

Holøs forteller at de, i motsetning til de aller fleste som driver produksjon, har valgt å sørge for at komponentene produseres her hjemme i Norge. 

Holøs mener byggesettet kan legge til rette for undervisning innenfor for eksempel kunst og håndverk - ved design og bygging av rammen.

Også i naturfag vil det være aktuelt – ved å lære om forskjellige materialer som kan brukes, og matematikk – ved utregninger av hvordan forskjellige konstruksjoner fungerer, og bruk av koordinatsystem. 

Testet på elver

Hedinn Gunhildrud er en av de som har testet Air:bit i undervisning. Han er prosjektleder for Talentsenteret i Nord-Norge, et initiativ som skal gi barn med stort læringspotensiale i realfag et ekstra tilbud. Gunhildrud har testet Air:bit med elever fra sjuende trinn og helt opp til andreklasse på videregående. 

Les også

– Jeg synes det fungerer veldig bra. Det er bra at det både er mye praktisk arbeid – vi har jo bygd den, loddet og satt sammen – og en stor programmeringsbit, sier han. 

– Dessuten er det slik at man klarer å få den til å fly selv om den ikke er programmert perfekt, noe som er ganske bra i undervisning. Da kommer man lett igang, mens jo mer energi man legger i programmeringa, jo bedre flyr den og man får mer kontroll. 

Holøs forklarer at byggesettet sikter seg inn på aldersgruppen 11-18 år, men at også godt voksne med en viss teknologiinteresse har hatt stor glede av det. 

Han anbefaler imidlertid at barna har noe erfaring med micro:bit fra før, og at man ikke går rett på Air:bit. 

(artikkelen fortsetter under)

Henning Pedersen i bakgrunnen med en flyvende drone i forgrunnen.
Gründer Henning Pedersen med en ferdigbygget drone i aksjon. Foto: Jonas René Johansen

Øker interesse og teknologiforståelse

Etter at NRK, Vitensenteret og Lær Kidsa Koding i mai gikk sammen om et prosjekt hvor den lille datamaskinen skal sendes ut til 60 000 skoleelever i løpet av de neste tre årene (for abonnenter), vil det nok etterhvert sitte mange barn og unge rundt om i landet med den nødvendige micro:bit-erfaringen til å gå videre på dronebygging. 

Gunhildrud har brukt micro:bit mye i undervisning fra før, og synes dronebyggingen er en god måte å utnytte den lille datamaskinen på. 

– For å få dronen til å fly optimalt, så må du gjennom alle grunntemaene i programmering, og få en viss forståelse for det. Samtidig slipper du å bruke ukesvis på programmeringen, det er en leksjon på to-tre timer, så flyr du en drone ganske bra. 

Hedinn Gunhildrud foran tavle med ligninger og utregninger.
Hedinn Gunhildrud har hatt gode erfaringer med å bruke Air:bit i undervisning. Foto: Nordnorsk vitensenter Tromsø

Storfornøyde barn

Realfagslæreren mener prosjekter som dronebyggingen kan bidra til teknologiforståelsen, og synes det er artig å se at det motiverer og vekker interesse for teknologi og programmering. 

– Barna har vært strålende fornøyd, selv de som på forhånd oppgir å ikke være så interessert i programmering og den slags. Dessuten er det jo alltid gøy å ende opp med noe som flyr. 

Nettopp den motivasjonen er en av tingene Holøs er opptatt av: Det skal være gøy å lære, og man lærer mer og fortere ved å oppleve entusiasme over læringen. Ikke minst legger han vekt på den praktiske læringen, i stedet for teoretisk tavleundervisning. 

Han mener også at Air:bit vil kunne bidra til barn og unges teknologiske forståelse. 

– Nå til dags forholder man seg til teknologi som en fiks ferdig enhet, uten noe forståelse for hva som ligger bak. Mange er livredde bare for å åpne dekselet på laptopen, fordi man ikke vet hvordan man kan håndtere komponentene. Det tror jeg alle har godt av å lære seg, sier gründeren. 

Elever lodder Air:bit. Foto.
Elevene er dypt konsentrerte om dronebyggingen ved vitensenteret i Tromsø. Foto: Hedinn Gunhildrud

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen