Domenenavnskonflikter kommer stadig oftere til overflaten av praktiske hensyn. Et eksempel er forsøket på en ny bankgigant DnB Nor. Etter at fusjonsplanene ble gjort kjent søkte Den Norske Bank om varemerket DnB Nor 13. mars i år.
Men i dagens nettbanktider er domenenavnet like relevant. Her viste det seg at firmaet Nordens Nyheter AS registrerte det omstridte domenet 30. oktober i fjor. Ifølge avisene var planene til Nordens Nyheter å starte opp med et nordisk nettidsskift som skulle skrive om banknæringen. Nettstedet skulle være dnbnor.no, som etter sigende står for Det nordiske banktidsskrift Norge.
Spørsmålet er hva en bedrift som DnB NOR kan gjøre i slike tilfeller?
Vern av immaterielle rettigheter er som vi har skrevet om i digi.no om tidligere svært viktig. I en digital hverdag er en digital formidling en viktig kanal og domenenavnet er som telefonnummeret eller postadressen i den mer fysiske hverdag. Nå er ikke rettigheter i tilknytning til domenenavn direkte avklart i forhold til regelverket, dvs det finner ingen eksplisitte regler om domenenavn og dets rettigheter mellom brukerne av domenenavn.
Dette betyr at en må ty til de alminnelige reglene slik som for varemerker i varemerkeloven, åndsverk i åndsverkloven eller at bruken av siden er i strid med markedsføringsloven.
For bedrifter som etablerer seg eller utvikler nye produkter vil registrering av domenenavnet være naturlig. I mange tilfeller vil ikke dette være registrert fra før og da er det førstemann til mølla som gjelder. Hvis det derimot er andre som har registrert domenenavnet fra før oppstår en helt annen situasjon.
Utgangspunktet har til nå vært fra myndighetenes side at det er kun førstemann til mølla som gjelder og da sitter den som først fikk registrert domenenavnet på det.
Ønsker den nye bedriften dette domenenavnet må de få det overdratt til seg fra den bedriften som har registrert det. Dette betyr at det er helt alminnelige kommersielle forhold som gjelder. Dette er også rimelig der en bedrift f.eks har investert i markedsføring av sin bedrift gjennom dets navn som er det samme som domenenavnet.
Skal bedriften skifte domenenavn, vil det kanskje også skifte firmanavn, eller i alle fall må det brukes midler på å gjøre den nye epostadressen og nettstedet kjent. Dette bør det forventes en godtgjørelse for.
I enkelte tilfeller vil det derimot være domenenavnspirater som har tatt besittelse i domenet. Dette vil være for enten å presse virksomheten som har en rettighet eller interesse i domenenavnet for penger eller ved å snylte på domenenavnet som forbindes med en annen virksomhet.
Spørsmålet vil i slike tilfeller være om bruken av domenenavnet er i strid med den andres rettigheter eller interesser.
Med rettigheter vil det her kunne være tale om i tilfeller som varemerker, firmanavn eller åndsverk. Eksempler på dette er når andre enn de som hadde rettighetene bak Harry Potter registrerte harrypotter.no og brukte det til å snylte på den kjenneskap nordmenn har til figuren.
Markedsføringsloven gir også i denne sammenheng en beskyttelse ved at en virksomhet ikke kan snylte på en annens produkt ved å markedsføre noe som er tilnærmet likt. Ofte vil en slik aktivitet bli ansett for å være i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, og dermed i konflikt med markedsføringslovens generalklausul.
Nå er myndighetene i ferd med å arbeide med nye regler som skal forhindre domenenavnspirateri. Dette vil gjøre det enklere å skille de som hadde en reell og aktverdig interesse ved registrering og bruk av et domenenavn mot de som kun ønsker å snylte på andre.
Håpet er at disse så raskt som mulig kommer på plass og skaper mest mulig forutberegnelighet for nye bedrifter som ønsker å registrere seg eller bedrifter som kommer med nye produkter.
Innen den tid bør disse bedriftene sjekke domenenavnregisteret før nye navn velges, så slipper en domenenavnspirater, og uansett alltid være raskt ute med å registrere ønsket domenenavn.
