Vesten bøyer seg for Kinas nettsensur

Det er blitt rutine for vestlige selskaper å bøye seg for Kinas nettsensur.

Flere instanser forteller om det omfattende apparatet de kinesiske myndighetene har etablert for å kontrollere kommunikasjon over tele- og Internettet. I sitt siste nummer, gir Business Week en oversikt over den informasjonen de har samlet om dette emnet.

Det er på det rene at internasjonale selskaper som leverer tele- og internettjenester, har sluttet å yte motstand mot de kinesiske sensurreglene, og at de store utstyrs- og sikkerhetsleverandørene ikke kvier seg for å undertegne kontrakter der det er klart de bidrar til å omslutte kinesiske brukere med en altomfattende filtrerende brannmur.

Da eBay ville trekke Skype inn i Kina gjennom sitt partnerskap med TOM Online, måtte de gå med på filtre som blant annet sørger for at tekstmeldinger med uttrykk som Falun Gong og Dalai Lama aldri når fram til mottakeren.

Nylig stengte Microsoft en opposisjonell blog, selv om selve tjenesten lå på en server i USA, og Microsoft bekrefter at de fjerner innhold når det rette myndighetsorganet ber om det.

    Les også:

CIA har anslagsvis 16 000 agenter. I Kina opptar internettsensuren 30 000 årsverk. De supplerer de automatiske filtrene ved å tråle gjennom nettsteder, blogger og samtalerom for å luke ut det de automatiske filtrene ikke fanger opp. Filtreringsordningene justeres løpende på bakgrunn av deres tilbakemeldinger.

Nettoperatører får utlevert lister med hundrevis av forbudte ord.

Listen redigeres fortløpende og oppdateres ved nye overgrep, slik at folk også hindres fra å diskutere politiets massemord i Dongzhou nylig. Forbudte ord skal filtreres bort, ikke bare fra nettsteder, men også fra lynmeldinger og tekstmeldinger på mobil. Nettsidene sperres, mens meldingene stanses.

Bloggere må enten registrere seg selv hos myndighetene, eller etablere sin tjeneste på en kommersiell server, der sensurkravene praktiseres.

Business Week henviser til USAs utenriksdepartement som forteller at utenlandske tjenester som har serverne sine i Kina må undertegne et «Offentlig løfte om selvdisiplin for den kinesiske internettbransjen». Løftet omfatter blant annet en forpliktelse til ikke å spre innhold som «bryter lover eller sprer overtro eller utuktighet», eller som «kan skade statens sikkerhet og true samfunnets likevekt.»

Tilbyderne står med andre ord juridisk ansvarlig for alt innhold som serverne deres måtte komme i befatning med.

Lyd og video utgjør egne utfordringer til sensuren, siden filtre for dette ikke lar seg automatisere. Tjenesten Toodou.com som tillater bloggere å podkaste lyd og video, sjekker derfor alle filer før de gjøres offentlig tilgjengelig. Skepsisen overfor grafikk sinker bildetunge utenlandske nettsteder, også upolitiske vitenskapelige magasiner.

OpenNet Initiative publiserer jevnlig rapporter over hvordan forskjellige land sensurerer Internett. Deres 59 siders rapport om Kina, Internet Filtering in China in 2004-2005, er tilgjengelig i både pdf og html-format.

Til toppen